Forsker og prosjektleder Dag Ottesen fra NGU viser fram de nye kartene til mulige brukere: Nils Myklebust i fiskerinæringen og Nils-Roar Hareide i Runde Miljøsenter.    (Foto: Gudmund Løvø)
Forsker og prosjektleder Dag Ottesen fra NGU viser fram de nye kartene til mulige brukere: Nils Myklebust i fiskerinæringen og Nils-Roar Hareide i Runde Miljøsenter. (Foto: Gudmund Løvø)

Har kartlagt sjøbunnen i vest

Hvor hard er sjøbunnen? Hvor er det best å ankre opp i havsnød? Nye kart over sjøbunnen gir svar. 

Publisert

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet nye og detaljerte kart over sjøbunnen i fire kommuner i Sogn og Fjordane: Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje.

Her er ett av de nye sjøbunnskartene sør for Stadlandet, ved Selje i Sogn og Fjordane. Her kommer det godt fram at det er stor variasjon på havbunnen. (Foto: Gudmund Løvø)
Her er ett av de nye sjøbunnskartene sør for Stadlandet, ved Selje i Sogn og Fjordane. Her kommer det godt fram at det er stor variasjon på havbunnen. (Foto: Gudmund Løvø)

Kartene kan brukes i forvaltningen av kystnære områder og næringsutvikling. 

Det har kommunalsjef Jarl Martin Møller i Herøy kommune erfaring med. På Søre Sunnmøre ble sjøbunnen kartlagt for tre år siden. 

– Slike kart gir oss merverdi og åpner havet på en helt ny måte. Ved å bidra økonomisk til en slik kartlegging legger vi til rette for at kloke hoder kan drive både næringsutvikling og bedre planlegging, sa Møller på møtet i Florø da kartene ble presentert.

Slik kartla de sjøbunnen

Kartleggingen utenfor kysten av Sogn og Fjordane er gjennomført ved hjelp av svært detaljerte dybdedata, innsamlet med multistråleekkolodd av Kartverket.

Slike ekkolodd sender ut lydsignaler mot havbunnen i en vifteform på tvers av fartøyets kurs, slik at det er mulig å kartlegge dybdeforholdene helt inn mot kysten.

250 videolinjer og over 60 bunnprøver er samlet inn, i tillegg til data fra 55 linjer - eller strekninger - med sedimentekkolodd. Lyden fra slike ekkolodd trenger litt ned i sedimentene og gir dermed et bilde av de øverste sedimentene på havbunnen.

Ved å tolke og sammenstille alle data, har forskerne framstilt høyoppløselige kart over hva sjøbunnen består av, blant annet informasjon om hardhet på bunnen.

Forsker og prosjektleder Dag Ottesen presenterte de nye sjøbunnskartene i Florø, Norges vestligste by med vel 9000 innbyggere. (Foto: Gudmund Løvø)
Forsker og prosjektleder Dag Ottesen presenterte de nye sjøbunnskartene i Florø, Norges vestligste by med vel 9000 innbyggere. (Foto: Gudmund Løvø)

Hvor er det best å grave og ankre?

Ut fra dybdekart og kart over bunnsedimentene er det i tillegg utarbeidet kart over ankringsforhold, helning av havbunnen, gravbarhet og bunnfellingsområder.

De nye kartene kan for eksempel avdekke de beste områdene for å ankre opp skip i havsnød. Gravbarhet viser hvor enkelt eller vanskelig det er å grave i bunnen.

Bunnfellingsområder viser hvor finkornige sedimenter samler seg på bunnen. Slike områder kan være oksygenfattige, og havbruksnæringen vil helst unngå å plassere oppdrettanlegg akkurat her. Samtidig kan lokale sildestammer gjerne opptre i slike oksygenfattige områder.

Lavt nivå av miljøgifter

Forsker og prosjektleder Dag Ottesen ved NGU opplyser at forskerne også har undersøkt miljøforholdene på ti forskjellige steder i fjordene for å sjekke forurensingsstatusen.

– Generelt kan vi si at nivået av miljøgifter er lavt og under grenseverdiene for både organiske miljøgifter - som PCB og tjærestoffer - og for tungmetaller i dette området, sier Ottesen.

Nær 40 deltakere fra næringsliv, politikk og offentlig forvaltning var til stede i Flora samfunnshus i Florø da NGU, her ved Aave Lepland, nylig presenterte de nye sjøbunnskartene. (Foto: Gudmund Løvø)
Nær 40 deltakere fra næringsliv, politikk og offentlig forvaltning var til stede i Flora samfunnshus i Florø da NGU, her ved Aave Lepland, nylig presenterte de nye sjøbunnskartene. (Foto: Gudmund Løvø)

– Vi er svært fornøyde med å ha fått på plass kart over sjøbunnen for fire kommuner i fylket. Det gjør oss bedre i stand til å vurdere plassering av ulike tiltak i sjøen, sier fylkeskommunens prosjektleder, seniorrådgiver Elisabeth Aune.

Målet er å få kartlagt resten av fylket. De vil også lage naturtypekart, det vil si kart over arter og variasjon i naturen.

– Det overordnede er bedre planlegging og offentlig forvaltning, samt at kartene skal være til hjelp for utvikling av næringsvirksomhet langs kysten vår, sier Aune.

Sjøbunnen på nett

Kartene er gjort tilgjengelige på nett, både som ferdige produkter og som en karttjeneste forvaltningen og næringslivet kan ta inn i sine planleggingssystemer.

– I tillegg har vi alle datafilene som brukerne kan laste ned og bruke selv, sier NGU-ansvarlig for marine data, Aave Lepland.

De siste årene har interessen for detaljerte sjøbunnskart skutt fart, men det har gjerne skortet på finansieringen. Derfor er kartleggingen i Sogn og Fjordane gjennomført som et spleiselag mellom NGU, Sogn og Fjordane fylkeskommune, oppdrettsnæringen og de fire aktuelle kommunene.

Tilsvarende arbeid er gjort på Søre Sunnmøre, i områdene rundt Astafjorden i Troms, og ved øya Jøa i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag.

NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet ønsker statlig finansiering til dette arbeidet, slik at havbunnen i enda større kystområder kan bli systematisk kartlagt.