- Norge lukker øynene for store verdier

- Vi er blitt utrolig enøyde i vårt fokus på petroleum i dette landet, sier Rasmus Hansson i WWF-Norge. På Polardagen i Tromsø 7.april etterlyste han jakten på de biologiske ressursene i Barentshavet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Polarforskning

Den norske nasjonalkomite for polarforskning er Forskningsrådets rådgivende strategiske komité for polarsaker.

Komiteen skal blant annet følge opp St.meld. nr. 42 (1992-93) “Norsk polarforskning”, som påpeker behovet for en bedre nasjonal samordning av ressurser innenfor polarforskningen.

Norges forskningsråd har nylig vedtatt et policy-dokument for norsk forskning i Arktis 2004-2008.

Det er tredje gang Nasjonalkomiteen arrangerer Polardagen. I år deltok over 80 representanter fra forskningsmiljøene, forvaltningen og oljeindustrien.

- Det er et faktum at det er lite olje og mye liv i havet. Alle andre jakter på de unike biologiske ressursene i Barentshavet. Det ligger et svært stort potensiale for bioprospektering rett foran nesa på oss. Vi står i fare for å gå glipp av betydelig verdiskapning fordi vi bare har øye for olje og gass, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge

Nasjonalformue

- Biomangfold og bioproduksjon vil være Norges nasjonalformue etter en relativt kort oljeæra. Dagens forskning og forvaltning avgjør verdien av denne formuen i framtida, mener Hansson.

- Barentshavet er i dag et internasjonalt forskningslaboratorium. Norge må satse bredt og massivt for å sikre sine interesser. Hvis ikke er det en reell fare for at våre kortsiktige og langsiktige interesser havner i skyggen av stormaktenes energispill.

- Vi trenger mer norsk forskning som kan gi Norge konkurransefortrinn som framtidas “biologiinformasjons-nasjon” og skape grunnlag for sysselsetting basert på de biologiske ressursene i Barentshavet.

Koordinere polarforskning

Polardagen arrangeres i år for tredje gang i regi av Nasjonalkomiteen for polarforskning. Nasjonalkomiteen har som en av sine oppgaver å koordinere norsk polarforskning på vegne av Norges forskningsråd.

I år deltok over 80 representanter fra forskningsmiljøene, forvaltningen og oljeindustrien. Rasmus Hansson var eneste representant fra miljøbevegelsen.

Hansson er kritisk til at forskningen så ensidig innrettes mot utnyttelse av olje- og gassressurser.

Endringsagenter

- Norges forskningsråd må i større grad ta på alvor at de skal være endringsagenter og uavhengige rådgivere for norske myndigheter.

- Ikke minst må vi ta inn over oss de sterke og kritiske meldingene fra internasjonal forskning i FNs klimapanel og UNEPs Millenniun Ecosystem Assessment, mener Hansson.

Han etterlyser intensivert forskning for å sette miljøverdiene i Barentshavet på verdenskartet.

Helhetlig forvaltningsplan

I havmiljømeldingen (Rent og rikt hav - St. Meld. 12 2001-2002) varsler Regjeringen en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet.

Forvaltningsplanen er under utarbeidelse og vil bli forelagt Stortinget i 2006. Forarbeidet tar utgangspunkt i en økosystembasert tilnærming.

Hansson peker på at det er viktig at forskningen gir et bedre grunnlag for en økosystemtilnærming til både forvaltning og bevaring.

Overvåking av Barentshavet

- Vi trenger vedvarende kartlegging og overvåkning av Barentshavet, både med hensyn til ressurser og utvikling. Vi trenger lange tidsserier med data som grunnlag for videre forskning.

- Vi har heller ikke gode nok kriterier og indikatorer for å vurdere økosystemtilstander. Kvalitative og kvantitative forankringspunkter i en “upåvirket” tilstand er avgjørende for å kunne analysere økosystemets robusthet og sårbarhet.

- I den forbindelse er det bare å minne om at Norge også har forpliktelser når det gjelder å etablere marine verneområder, sa Rasmus Hansson.

Powered by Labrador CMS