Svenske forskere har tatt blodprøver av kvinner i Malmø i 15 år. Kvinner med lite stressdempende hormon i kroppen hadde tredobbelt risiko for brystkreft sammenlignet med de som hadde høyt nivå. Her en kvinne som får brystet sitt undersøkt. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Fysisk aktivitet reduserer dødsrisiko
Jo mer en kvinne med brystkreft er fysisk aktiv, jo mindre blir risikoen for å dø for tidlig.
Selv om kvinner ikke er særlig fysisk aktive før sin brystkreftdiagnose, så har de mye å vinne på å begynne etter at diagnosen er fastslått.
Det viser en ny studie fra UiT – Norges arktiske universitet.
– De kvinnene som rapporterte om lavt fysisk aktivitetsnivå etter brystkreftdiagnosen, hadde tre ganger høyere dødelighet enn de som var i moderat fysisk aktivitet, forteller postdoktor Kristin B. Borch ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT.
Hun legger til at moderat fysisk aktivitet tilsier cirka 30 minutter med en aktivitet som gjør at man puster litt tyngre enn normalt.
Kvinner fulgt før og etter kreftdiagnose
Borch har i flere år fulgt 1327 kvinner. Alle kvinnene var friske da studien startet, og opp gjennom årene har de regelmessig besvart spørsmål angående fysisk aktivitet knyttet til fritid, arbeid, transport og i hjemmet.
– Vi spurte kvinnene om nivå av fysisk aktivitet både før og etter at de fikk brystkreftdiagnosen. Deretter har vi undersøkt i hvilken grad aktivitetsnivået påvirker risikoen for å dø for tidlig, sier Borch.
Hun mener studien er svært viktig, for den viser at kreftpasienter må holde seg i aktivitet. Forskere finner nemlig minimal sammenheng mellom fysisk aktivitet og hvem som får brystkreft, men etter at diagnosen har kommet, kan kvinnene selv ta tak og påvirke utfallet.
– Det denne studien viser, er at det du kan gjøre noe med selv, som å holde deg i aktivitet, har en betydning.
Ikke nødvendig med hardtrening
Kristin B. Borch ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT. (Foto: Elisabeth Øvreberg, UiT)
Borch forteller at kreftpasienter for all del ikke trenger å løpe til de får blodsmak i munnen, noe som vil være vanskelig for en som er syk og mest sannsynlig er dårlig av kreftbehandlingen. Moderat fysisk aktivitet i dagliglivet er bra nok.
– Man trenger ikke nødvendigvis å løpe. Å være fysisk aktiv innebærer også å gå tur, gå i trappene og gjøre dagliglivets aktiviteter, sier Borch.
Hun råder pasienter til å være i bevegelse og oppfylle de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet.
– Fysisk aktivitet må inn i kreftbehandlingen
Studien hennes viser også at kvinner som pleier å være aktive, men som reduserer aktivitetsnivå etter brystkreftdiagnose, får en økt risiko for tidlig død.
– Vi har tatt høyde for alvorlighetsgraden av kreftdiagnosene, og det ser ikke ut til å påvirke resultatene.
Borch mener disse resultatene er lovende og at kvinner med brystkreft må få tilrettelagt fysisk aktivitet som en del av kreftbehandlingen.
– Å være aktiv reduserer dødeligheten, så dette må inn som en del av kreftbehandlingen.
Annonse
Kreft og overvekt
En som er enig i at kreftsyke burde være aktive, er professor Inger Thune ved UiT.
Hun har siden begynnelsen av 1990-årene ledet forskningsgruppen som har studert betydningen av metabolsk profil, energibalanse og fysisk aktivitet relatert til kreftrisiko og sjansen for å overleve etter brystkreft.
I studien hennes deltok 40 000 kvinner, hvorav 1364 fikk brystkreft. De kvinnene som fikk brystkreft og samtidig var svært overvektige, levde kortere enn de med normal vekt. En ugunstig fettprofil og høyt blodtrykk var også negativt for sjansen til å overleve brystkreft.
