Kreftpasienter med kort forventet levetid har stort utbytte av fysisk trening. Det har cand.polit. Line Merethe Oldervoll kommet fram til i sitt doktorgradsarbeid ved NTNU.

- Før var fokuset bare på lindring og hvile. Men det kan gjøre vondt verre. Det hjelper å være fysisk aktiv for å opprettholde lungefunksjon og muskelmasse, sier Oldervoll.

Gjennom flere år har hun gjennomført treningsopplegg ved St. Olavs Hospital i Trondheim og Hospice Lovisenberg i Oslo, og resultatene er positive. Livskvaliteten øker både fysisk og psykisk.

“Henter fram det lille friske”

Pasienter med mindre enn ett år igjen å leve deltok på gruppetrening to til tre ganger i uka. For de dårligste pasientene var det nok trening bare å reise seg fra stolen eller fra gulvet for å trene opp muskelstyrken. De som var friskere, deltok på forsiktig sirkeltrening med ergometersykkel, balansebrett, små trampoliner, tredemølle og stepkasse - tilpasset hver enkelts nivå.

- Målet var å trene opp viktige fysiske funksjoner for å kunne klare seg selv i dagliglivet, forteller Oldervoll.

Kroppen begynte å produsere endorfiner, og blodsirkulasjonen økte - to ting som gir følelse av velvære. Underveis klarte pasientene også å gå lenger og reise seg raskere, en klar indikasjon på bedre muskelstyrke.

- Samtidig kan treningsøkten i seg selv oppleves som en positiv distraksjon - mange forteller at det hjelper å tenke på noe annet, sier Oldervoll.

“Det at jeg kan delta på trening, henter fram det lille friske i meg”, sa en av kreftpasientene.

Tabubelagt

Det var i begynnelsen vanskelig å rekruttere deltakere til treningsprosjektene. Skepsisen skyldtes i stor grad helsepersonellets tilbakeholdenhet. De ville nødig belaste alvorlig syke pasienter. Nå viser det seg imidlertid at to tredeler av dem som blir spurt, har lyst til å være med på et treningsopplegg.

- Funnene innebærer et paradigmeskifte for oss som arbeider med lindrende kreftbehandling, sier Stein Kaasa, avdelingsleder ved St. Olavs Hospital. - Vi har vært usikre på om det er riktig å stimulere til trening. Er pasientene villig til det? Tåler de det? Nå kan vi med større trygghet si at treningen er fornuftig også for mennesker med uhelbredelig kreft.

- Med dagens medisin kan mennesker med langtkommet og uhelbredelig kreft leve mye lenger. Behandlingen rettes ikke bare mot svulsten og sykdommen, men også mot plagsomme symptomer. Dette gir rom for økt livskvalitet, sier Kaasa.

Trening mot den store tretthet

Selv om kreften er kurert, sliter mange overlevende med et kronisk tretthetsproblem.

Folk som rammes av dette, overmannes av utmattelse selv når de er uthvilt.

- Vi definerer det som utmattelse, eller “fatigue”, når det har vart i mer enn et halvt år, og pasienten plages av det mer enn 75 prosent av dagen, sier Heidi Knobel, overlege ved Kreftavdelingen på St. Olavs Hospital. Hun studerer lymfekreftpasienter, som er særlig utsatt.

- Mattheten kan plutselig overmanne meg. Jeg blir tung og treg og mister all spenst og fart. Jeg må sette meg rett ned, og legge inn mulighet for avbrekk i alt jeg gjør, forteller Karen Hjorth (54), som har deltatt i Oldervolls forskningsprosjekt.

Hjorth ble friskmeldt etter lymfekreft for 13 år siden, og måtte gi opp jobben i barnehage. I dag er hun i full jobb som høgskolelektor.

- Når jeg klarer det, er det fordi jeg har funnet strategier for å takle “fatigue”-symptomene. Trening er alfa og omega for i det hele tatt å fungere. Det er tungt for meg å trene, og jeg blir ofte skuffet over at de synlige resultatene er så små. Men øktene er viktige, sier Hjorth.

Om den kroniske trettheten skyldes strålebehandling og cellegift, eller er en ettervirkning av kreftsykdommen, er uvisst.

- Vi leter etter fysiologiske årsaker til utmattelsen, sier Knobel.. - Vi undersøker i hvilken grad den henger sammen med hjerte-, lunge eller hormonsystemet. Den positive effekten kondisjonstreningen viser seg å ha, indikerer at det kan være knyttet til lungefunksjonen.