Tester alternativ til cellegift og stråling

Mange kreftpasienter opplever at dagens behandlingsformer slutter å virke eller må avbrytes på grunn av bivirkninger. En ny behandlingsmetode kan bli løsningen for dem.

Publisert
Immuntoksiner er stoffer som spesifikt binder seg til kreftceller og dreper dem. I motsetning til cellegift og stråling har de liten eller ingen effekt på normale celler, og derfor gir de også mindre bivirkninger.
Immuntoksiner er stoffer som spesifikt binder seg til kreftceller og dreper dem. I motsetning til cellegift og stråling har de liten eller ingen effekt på normale celler, og derfor gir de også mindre bivirkninger.

Helt siden 1980-tallet har professor Øystein Fodstad og kollegene ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet forsket på immuntoksiner.

Håpet er at immuntoksiner skal kunne bli et behandlingsalternativ for kreftpasienter som ikke har hjelp av eller som reagerer negativt på de etablerte behandlingsformene.

Dreper kreftceller i dvale

– Vi tror at immuntoksiner vil egne seg spesielt godt for behandling av pasienter som har stor risiko for tilbakefall. Mange pasienter kan ha hvilende kreftceller som gjemmer seg i kroppen i lang tid før de får sykdommen til å blusse opp igjen, forklarer Fodstad.

Siden cellegift stort sett angriper celler i deling, vil de ikke drepe disse hvilende cellene. Immuntoksinene dreper derimot kreftceller som ikke er aktive også.

Forskerne ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet er nå i gang med første fase av en klinisk utprøving av behandlingen på pasienter.

– Pasienter med stor risiko for tilbakefall er en av de største utfordringene når det gjelder kreftbehandling, og behandling med immuntoksiner kan vise seg å være et nyttig alternativ for disse, forteller Svein Dueland, overlege ved Utprøvingsenheten.

Kartlegger bivirkninger

Kreftceller i dvale er vanskelige å oppdage og å behandle.
Kreftceller i dvale er vanskelige å oppdage og å behandle.

Studien er åpen for pasienter med brystkreft, tykk- og endetarmskreft, bukspyttkjertelkreft, lungekreft og prostatakreft.

– Målet med denne fasen er å kartlegge eventuelle bivirkninger og å finne ut hvilken dose man med rimelighet kan bruke. Vi kan for tiden ikke ta imot nye pasienter, siden vi regner med å ha oppnådd det antall pasienter vi kan ta inn.

 – Videre må vi vurdere om det er aktuelt med en ny studie, forklarer Dueland.

Parallelt testes immuntoksiner ut på dyr for å se om de kan ha en effekt i forbindelse med krefttilstander i bukhulen som fører til at at magen fylles opp av væske. Forsøkene har så langt gitt lovende resultater.

Fodstad påpeker at immuntoksiner er effektive på enkeltceller, men at de ikke klarer å hamle opp med store svulster. Da er væsketrykket nemlig for høyt inni svulsten til at stoffene klarer å trenge inn.

Viktig oppdagelse

Øystein Fodstad. Foto: Elin Fugelsnes
Øystein Fodstad. Foto: Elin Fugelsnes

Veien fram til utprøving i klinikken har vært lang, og det er ennå en lang vei igjen før en behandling er klar for bruk.

En av utfordringene med immuntoksiner er at de er fremmede proteiner som kroppen vil lage antistoffer mot. Dermed mister de sin effekt.

Etter mange års prøving og feiling mener Fodstad de har funnet en løsning som har brakt dem et langt skritt videre.

–  Ved å kombinere immuntoksiner med et stoff som brukes for å forhindre avstøtning ved transplantasjon, hemmer vi immunreaksjonen og kan fortsette behandlingen over lengre tid.

– I tillegg tyder dyrestudier på at denne kombinasjonen dreper flere kreftceller enn når vi bare bruker immuntoksiner, forteller Fodstad.

Lenke:

Forskningsrådets program Strategisk satsing på kreftforskning (KREFTSATSING)