– Mat påvirker neppe kreftrisiko

Sammenhengen mellom kreft og kosthold er overdrevet, tror professor Vinjar Fønnebø. Kreftforeningen er ikke helt enig.

– Jeg er vel en av få epidemiologer i verden som tror at mat generelt sett har mindre med kreft å gjøre, enn det de fleste kollegene mine vil si.

– Jeg tror vi tillegger maten en større betydning for kreftutvikling enn den har, sier professor Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Som epidemiolog studerer han årsak og utbredelse av sykdom.

Han mener det er lite data som understøtter at det er en sterk generell sammenheng mellom kosthold og kreft.

Kostholdet vårt har for eksempel endret seg vesentlig i vestlige land fra 1950 og fram til i dag, men kreftdødeligheten er forbausende stabil.

– Jeg tror heller det er andre, stabile faktorer i miljøet vårt som har sterkest innvirkning på kreftrisikoen. Faktorer som vi ikke har klart å identifisere ennå.

Krefttilfeller hos adventister

På 1980-tallet lanserte to anerkjente epidemiologer i Storbritannia en teori om at 30–40 prosent av alle krefttilfeller kan tilskrives kostholdet.

– Tallet er trolig betydelig overdrevet, forfatterne skrev faktisk selv at tallet var høyst spekulativt, sier Vinjar Fønnebø.

Hans egen forskning på Syvendedags adventister på 1990-tallet kan også tyde på at kreft ikke har sterk sammenheng med kosthold. Adventistene lever i et trossamfunn hvor man i stor grad lever sunt; de drikker ikke alkohol, røyker ikke og mange er vegetarianere.

Fønnebø fant at jo tidligere medlemmene ble adventister, dess mindre risiko for hjerte- og karsykdom. Men når det gjaldt krefttilfeller fant han liten forskjell mellom adventister og resten av befolkningen.

– Da kan vi med andre ord spise alle typer mat med god samvittighet?

– Nei, det er lurt å spise sunn mat av andre grunner. For eksempel vet vi at hjerte- og karsykdommer og usunn mat henger sammen.

Stort forskningsfelt

Professor i klinisk medisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Terje Risberg, er tildels enig med Fønnebø i at beregningene om hvor mange kreftsyke som kan spares ved å endre kosten er usikre.

Han påpeker også at dette kan variere fra sted til sted på kloden.

– Den gamle kunnskapen om at antall kreftsyke endres når folk flytter på seg og endrer sine vaner, er fremdeles gyldig, mener Risberg.

– Godt dokumentert

Ernæringsfysiolog og forebyggingsrådgiver i Kreftforeningen, Kaja Lund-Iversen, mener det er godt dokumentert at levevaner og kostholdet påvirker risikoen for kreft.

– Flere internasjonale kunnskapsoppsummeringer konkluderer med at minst hvert tredje krefttilfelle kan unngås med sunne levevaner, slik som fysisk aktivitet, sunt kosthold og redusert tobakksbruk. Mat, kosthold og kreft er et stort forskningsfelt, og vi får stadig ny kunnskap.

– For eksempel er det de siste årene blitt mye tydeligere at kreft henger sammen med overvekt, og kosthold spiller i den sammenheng en viktig rolle. Den direkte sammenhengen mellom mat og kreft hos mennesker er av flere grunner vanskelig å dokumentere, men det er ikke grunnlag for å si at vi mangler data som understøtter at det er en sammenheng.

– Det er den store kunnskapsoppsummeringen fra World Cancer Research Fund som kom i 2007 et godt eksempel på, sier Lund-Iversen.

Powered by Labrador CMS