Statlig betalte oppfinnere

Si ordet ”oppfinner” og de fleste tenker nok på Petter Smart. Mange vet kanskje ikke at det finnes flere oppfinnere ved Universitetet i Tromsø.

Publisert
Illustrasjonsbilde. Foto: PhotoDisc
Illustrasjonsbilde. Foto: PhotoDisc

Eksempler på bedrifter som har utgangspunkt i forskning ved UiT:

• Biotec Pharmacon ASA
• Lytix Biopharma AS
• Orthogenics AS
• Taco Scientific AS
• Calanus AS
• Obex Code AS
• Invenia AS
• Praktisk Teknologi AS
• Olivita AS
 

Ordliste:

TTO Nord (Technology Transfer Office Nord): Ble etablert i 2005 av Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge og Norut AS. Formålet er å drive aktive søk i eierinstitusjonenes forskningsmiljøer for å finne og videreutvikle ideer og oppfinnelser som har et kommersielt potensial. I tillegg administrerer kontoret kliniske studier for farmasøytisk industri.

Norinnova AS: Er et innovasjonsselskap for kommersialisering av nye teknologi- og forskningsbaserte forretningsideer. Inngår som et selskap i Norut-konsernet, der igjen Universitetet i Tromsø er største aksjonær. Har vært delaktig i å etablere mer enn 30 bedrifter siden 1993 – noe som har skapt 350-400 høyteknologiske arbeidsplasser i Nord-Norge.

Patent: Beskytter en konkret løsning på et teknisk problem, og gir deg enerett til å utnytte din oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom. I denne perioden kan du hindre andre i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen som du har patentert.

Lisens: Rettighetene til din oppfinnelse overføres til andre etter bestemte avtaler.

FOU: Forskning og utvikling.

IPR: Intellectual Property Right, eller immaterielle rettigheter, er en samlebetegnelse for registrerbare industrielle rettigheter (patent, varemerke og designregistrering), og ikke-registrerbare som bedriftshemmeligheter, knowhow og opphavsrett.
Gründer: En grunnlegger. En person som har tatt initiativet til nye industrielle foretak eller startet en virksomhet (især aksjeselskap).

Verifisering: I moderne vitenskapsteori betyr det å påvise at en hypotese er sann, eventuelt usann. Man kan ha fått gode resultater på laboratoriet, men man må prøve ideen ut i virkeligheten også for å bevise at den fungerer.

Kilder: www.ttonord.no, www.norinnova.no, www.patentstyret.no, Store Norske Leksikon, Innovasjon Norge

 

I universitetsmiljøet kalles de riktignok ikke oppfinnere, men forskere.

– Få forskere vet selv at de er oppfinnere. Vår rolle er å få dem til å forstå at de er det. De finner tross alt opp noe nytt, forteller kommersialiseringsrådgiver Ragnar Brataas i TTO Nord AS.

Hans jobb er å hjelpe forskere som har gode ideer og oppfinnelser videre på veien mot et kommersielt marked. For ifølge han går det utmerket an å lage forretning av forskning.

– Ja, det gjør det. De siste årene har vi også merket en endring i forskningsmiljøene når det gjelder holdning til å skape butikk av forskning.

– Tradisjonelt har forskere vært mer opptatt av å publisere sine forskningsresultater, enn å kommersialisere dem. Når vi nå treffer forskere for å snakke om mulighetene som ligger i deres oppfinnelser og ideer, så møter vi større forståelse, sier Brataas.

Morgendagens jobber

Siden forskere er med på å skape nye ideer og oppfinnelser, er de også med på å forme det nye Norge. Det er snakk om å lage arbeidsplasser vi kan leve av i fremtiden.

– Vi ønsker mest mulig verdiskaping i Norge, og aller helst i Nord-Norge, sier Brataas.

Han mener det er gode sjanser for å få det til. Blant annet fordi forskningsmiljøene i nord er langt framme på flere områder: marin bioprospektering, telemedisin, satellittovervåking, fiskeri og oppdrett. Her er det mange gode ideer som kan ha et forretningspotensial.

Årlig får TTO Nord og Norinnova AS inn mellom 40-50 ideer. De fleste ideene kommer naturlig nok fra Universitetet i Tromsø, fordi forskningsmiljøet er størst her.

Omfattende idévurdering

TTO Nord vurderer alle ideene grundig. Først må de finne ut om den enkelte idéen representerer noe nytt. Nyhetsgraden er viktig, for skal man lykkes må det være unikt i forhold til det som allerede eksisterer på markedet.

– Så må vi spørre oss om vi klarer å beskytte ideen. I mange tilfeller vil det si å søke patent. Det må man gjøre for å få et konkurransefortrinn. Deretter må vi finne ut hvordan markedspotensialet er.

– Vi legger vekt på at ideen skal ha potensial i et internasjonalt marked. Men det er ikke nok, det må finnes et forretningspotensial også. Det vil si at det må eksistere et betalingsvillig marked, forteller Ragnar Brataas.

Deretter må rettighetene til ideen klareres. Er det flere oppfinnere må rettighetene fordeles mellom disse. Hvis ideen er unnfanget av universitetets forskere, har universitetet rett til å overta resultatene til ideen.

Universitetet kan da enten lisensiere rettighetene videre eller overdra dem til andre selskap. Forskeren har imidlertid rett til en rimelig godtgjøring for eventuelle fremtidige inntekter.

– Vi må også finne personer som kan drive dette fram. Hvis forskeren ikke kan gjøre det selv, kan man hente inn gründere, fortsetter Brataas.

Står igjen med ti prosent

Etter endt vurdering er det cirka ti prosent av ideene som står igjen. Dersom ideen er så god at den gir bedriftsmulighet, er det Norinnova som hjelper til videre med etableringen.

Noen ideer og oppfinnelser ender likevel ikke som en egen bedrift, selv om de er aldri så gode. I stedet lisensieres de ut til andre bedrifter. Om man skal lisensiere eller ikke, kommer an på hvordan man tror man kommer til å lykkes best i markedet.

En idé kan være såpass ressurskrevende å sette ut i livet, at det i noen tilfeller er best å la mer etablerte bedrifter overta jobben.

Man kan likevel tjene penger på det, for eksempel ved at man får utbetalt en viss prosentandel av omsetningen av det fremtidige produktet/tjenesten (royalty). Bare man passer på å få tatt patent i tide.

– Det er viktig å huske på at man ikke kan patentere etter at forskningsresultatet er publisert. Vi må derfor ha tilgang til ideene så tidlig som mulig. I Norge tar det gjennomsnittlig to og et halvt år fra man søker patent til det innvilges.

– Internasjonalt kan det ta oppimot fem år. Men man trenger ikke å vente så lenge med å publisere. Det holder at søknaden er mottatt hos Patentstyret. Dagen etter kan man gjerne publisere sine forskningsresultater, sier Ragnar Brataas.