Nesten ikke sot i Antarktis

Forskerne var de første i verden til å undersøke hvor mye sot og andre partikler det er i lufta over Antarktis. De hadde ventet å finne nokså mye, men fant nesten ingenting.

Publisert
Forskerne fant nesten ikke sot i Antarktis. (Foto: Doug Wiens)
Forskerne fant nesten ikke sot i Antarktis. (Foto: Doug Wiens)

Fakta om forskningsprosjektet

Sot (black carbon) er en av faktorene bak global oppvarming.

Sot er en aerosol. Aerosoler har i atmosfæren generelt en avkjølende effekt på klimaet. Men med sot er det omvendt.

Norske forskere har nå vært først med å undersøke mengden sot i atmosfæren over Antarktis. De fant overraskende lite.

I det samme forskningsprosjektet advarer forskerne om at den sterke økningen i cruisetrafikken til Svalbard, har ført til en tilsvarende sterk økning i mengden sot på Svalbard. De oppfordrer myndighetene til å vurdere å kreve at partikkelfilter eller andre renseløsninger monteres på cruiseskip som anløper øygruppen.

Forskningsprosjektet «Climate impacts of short-lived pollutants in the Polar Regions (Climslip)» er utført av forskere ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) i samarbeid med kolleger fra flere utenlandske institusjoner. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Gode nyheter fra klimaforskning er kanskje ikke det vanlige. Men nå har et norsk forskningsprosjekt kunnet slå fast det nesten ikke finnes sot i lufta over Antarktis.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og har bestått av forskere fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) og flere partnere fra Europa.

Sot og global oppvarming

Karbondioksid (CO2) er den viktigste menneskeskapte årsaken til global oppvarming. Metan er den nest viktigste. Men også andre gasser og partikler kan påvirke klimaet. En av disse er sot.

Svarte sotpartikler legger seg på snø og is i Arktis og Antarktis. Slik bidrar sot til at snø og is smelter, og til at mindre av den innkommende varmestrålingen fra sola blir reflektert ut igjen fra jorden (redusert albedo).

Også oppe i atmosfæren bidrar sot til global oppvarming, gjennom å ta til seg varmestråling. Og også i atmosfæren svekker sot albedo-effekten, altså evnen til å sende varmestråling tilbake ut i verdensrommet.

Sot er i realiteten en rad ulike karbonforbindelser. De kan komme fra ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff som diesel, fra påtente branner på jorder og skog, og fra naturlige skogbranner.

Over Øst-Asia og spesielt over Kina finnes store mengder sot i atmosfæren. Men også i Arktis – områdene rundt Nordpolen og ned til polarsirkelen – har mye forskning påvist sot både i lufta og på snø og is.

Sot blir i atmosfæren maksimum noen uker før den faller ned. CO2  kan bli i atmosfæren i flere hundre år.

Fant overraskende lite

I Antarktis – området rundt Sydpolen – er det tidligere nesten bare gjort målinger av sot på snø. Et tysk forskningsprosjekt med flyvninger over den enorme is- og snøkappen lengst sør på jorden og sotmålinger på bakken, åpnet muligheten for at forskere fra NILU på Kjeller kunne gjøre målinger av lufta også over dette kontinentet.

– Vi ble rett og slett overrasket over hvor lite sot vi fant, forteller Andreas Stohl. Han har ledet dette forskningsprosjektet. Konsentrasjonen av det som på engelsk kalles black carbon i atmosfæren over Antarktis, var mye lavere enn han og forskerkollegene hadde ventet.

Advarer om cruise til Svalbard

Funnet i Antarktis står i klar kontrast til hva både dette og andre forskningsprosjekter har funnet av sot i Arktis, altså i polarområdene nord på jorden. Spesielt på Svalbard.

– Det har vært en dramatisk økning i skipstrafikken til Svalbard de siste årene, særlig cruisetrafikken, og vi fant at dette har bidratt til mengden sot som legger seg på snø på Svalbard. Vi målte stor forskjell mellom når det er skip på Svalbard og når det ikke er skip der.

Cruisetrafikken til Svalbard kan øke enda mer i årene som kommer, og forskerne advarer mot utviklingen. De oppfordrer myndighetene til å vurdere å innføre regler som bare tillater cruiseskip med filter som reduserer sotutslippene, å anløpe øygruppen.

Disse skipene legger trolig igjen langt mer sot i polare områder enn vi tidligere har vært klar over. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Disse skipene legger trolig igjen langt mer sot i polare områder enn vi tidligere har vært klar over. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– Akkurat som man kan montere partikkelfilter på dieselbiler, kan man gjøre dette på store skip. Dette er kjent teknologi, forteller Stohl.

Fra Europa og Russland

Foruten lokale utslipp fra skip, kommer det sot til Arktis med luft inn fra Europa og Russland, og i noe mindre grad fra Nord-Amerika.

– Arktis ligger mye nærmere utslippskildene enn Antarktis. Dette forklarer trolig den sterke forskjellen vi finner.

Branner som her i Australia, bidrar til at store mengder sot går opp i atmosfæren. (Foto: Savanna Explorer, Australia)
Branner som her i Australia, bidrar til at store mengder sot går opp i atmosfæren. (Foto: Savanna Explorer, Australia)

For Antarktis er det branner i Australia, det sørlige Sør-Amerika og det sørlige Afrika som er viktigst i sammenheng med sot. Men disse brannene forurenser åpenbart Antarktis lite.

Mer kunnskap om aerosoler

Gjennom dette NILU-prosjektet har forskerne også fått en bedre forståelse av hvordan aerosoler (partikler) opptrer i luft.

– I Arktis fant vi at mengden partikler i lufta øker gjennom vinteren og når en topp i mars-april. Så synker mengden dramatisk utover sommeren. Lufta i Arktis er faktisk svært ren om sommeren.

Modellene som er brukt under tidligere forskning i Arktis, har bare i begrenset grad vært i stand til å fange opp denne store variasjonen i mengden aerosoler fra vinter til sommer. Forskning kan derfor ha gitt feil svar.


Skal forskerne få en god forståelse av hvordan aerosoler påvirker atmosfæren i Arktis og dermed klimaet på jorden, er det kritisk at de tar hensyn til så store variasjoner som dette, understreker NILU-forskeren.

Andreas Stohl minner samtidig om at sot og andre aerosoler trolig spiller en betydelig mindre rolle for klimaoppvarmingen enn de langtlevende klimagassene  CO2 og metan.