Opp mot 80 prosent av dagens bygninger vil stå fram til 2050. Mange av fremtidens bygninger er derfor allerede bygget og mange bygg som er reist før 1900 er verneverdige.

– Om disse skal tilpasses klimaforholdene og energieffektiviseres, må det være skreddersydde løsninger for å unngå skader og tap av verneverdier, sier Cecilie Flyen ved Sintef.

Sammen med forskerkollegaer ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har hun undersøkt en bygård på Grünerløkka i Oslo, som igjen er en del av et større fredningsområde, kalt Birkelunden. 

Målet er å lage forslag til tiltak som kan brukes for norske verneverdige bygg. 

– Små tiltak hjelper. Rens av takrenner og å lede nedløpsvann bort fra bygningskroppen hindrer for eksempel fuktbelastning på bygningene, sier Flyen.

Vann og fuktskader

Birkelunden-området er et helhetlig boligområde fra 1800-tallet som fortsatt er intakt. Området er komplett med park, kirke, beboelse og næring, ifølge Åsne Lund Godbolt ved Niku.

Mesteparten av Grünerløkka står på leirgrunn. Da bygningene ble reist, måtte det derfor først lages tømmerflåter under bygningsfundamentene for å stabilisere grunnen.

– Den største utfordringen nå er dermed vann i kjeller og bakgård, sier Cecilie Flyen.

Da Niku-forskerne åpnet en luke i kjelleren, så de rett ned på vann. Det var vannpress på grunnmuren og fuktproblemer i bakgården. Den store fuktbelastning kommer fra nedløpsrørene fra taket og vann som spruter opp mot muren, i tillegg til vann som suges opp fra grunnen. Is og vann utvider igjen muren, som dermed sprekker opp.

Vann i kjelleren byr på utfordringer, ifølge forskerne. I dette Grünerløkka-caset er det slik at om man gjør endringer i dreneringen for å få vann unna kjelleren, kan man risikere at også fuktforholdene lenger ned i grunnen blir påvirket. Siden tømmerflåtene under er avhengige av å være dekket av vann, kan disse råtne.

Ikke skift vinduer, men reparer

Forskerne skal informere om tilstanden i bygget til beboerne i bygården, som allerede har blitt intervjuet av forskerne. 

– Det er opplysende for beboerne at de bor i et spesielt bygg. Spesielt dette med å registrere små skader slik at de ikke får utvikle seg videre. Mange små skader viser seg nemlig å gi stor belastning i gamle hus, sier Åsne Lund Godbolt.

Bygården har små leiligheter som gjerne er førstegangsleiligheter for unge folk og studenter. Beboerne er ofte miljøbevisste og interesserte, men har få muligheter til å investere. De ser ofte verneverdigheten som en begrensning og et problem.

Forskerne mener det er viktig for beboerne å observere og registrere mulige skadeområder. 

– Fuktskader som for eksempel ikke oppdages, får ofte utvikle seg. Dermed blir bygningen mer sårbar for klimapåvirkninger. Og med enda mer ventet nedbør, øker sårbarheten, sier Godbolt.

Helt konkret kan beboerne tett, isolere og reparere vinduer. De kan ikke etterisolere vegger utvendig eller bytte vinduer uten tillatelse siden fasaden er fredet.

– Vinduene har vært byttet mange ganger tidligere, og de som finnes nå, er av dårlig kvalitet og ganske ulike. De opprinnelige vinduene befinner seg hovedsakelig i trappeoppgangen, sier kulturminneforskeren.

Enova-tiltak fungerer dårlig

Et funn i studien er at flere Enova-tiltak fungerer dårlig for verneverdige bygg. Enova gir blant annet tilskudd til etterisolering og utskifting av vinduer, men ettersom fasaden er vernet, er ikke dette en god løsning.

Et bytte kan også forårsake endringer som kan skade byggene og forringe den tekniske standarden på bygget. Gamle hus er for eksempel bygd for å kunne puste. Bruk av nye materialer, som for eksempel plast og andre tette materialer, stenger ofte fukt inne.

Samtlige tiltak for verneverdige bygg fra forskerne kommer i sluttrapporten i løpet av 2017.