Forsker Morten Holmboe er bekymret for at fattige tvinges til å begå ny kriminalitet for å unngå fengselsstraff. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Frykter fengsel for ubetalte bøter gir nye lovbrudd
Hvis du lar være å betale en ilagt bot, ender du til slutt i fengsel. Men er det rettferdig at den rike kan betale seg ut, mens den fattige må i fengsel? Og om de fattige likevel betaler – hvor får de pengene fra?
Alle over 18 år som får en bot i Norge, får samtidig fastsatt en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager. Det betyr at dersom du ikke er i stand til å betale boten, må du i fengsel.
Du kan få bot om du kjører over fartsgrensa eller om du urinerer på offentlig sted. Bøter gis ofte også for små narkotikalovbrudd.
Forsker Morten Holmboe ved Politihøgskolen frykter at den subsidiære fengselsstraffen skaper kriminalitet og ikke forhindrer den. I doktoravhandlingen sin drøfter Holmboe om ordningen med subsidiær fengselsstraff for bøter virkelig er effektiv.
Straffen rammer feil
Statens innkrevingssentral opplyste for noen år siden at 77 prosent av dem som ble innkalt til soning, betalte mer enn halve boten før den var avsonet. Dette er mennesker som innkrevingssentralen ikke har klart å få noe ut av ved vanlig tvangsinndriving; de har forsøkt å ta pant i bolig, bil og andre verdisaker personen har i sin besittelse.
Holmboe interesserer seg for det faktum at mennesker som tydeligvis ikke har mer penger enn absolutt nødvendig for å overleve, plutselig er i stand til å betale boten de er ilagt.
– Hvor i all verden får de pengene sine fra? spør Holmboe.
Han er bekymret for at den fattige tvinges til å begå ny kriminalitet for å unngå fengselsstraff.
– Personen kan selvfølgelig ha oppsparte midler som ingen har oppdaget, men de fleste har ikke bankboksen full av penger som ingen vet om.
I beste fall rammer straffen feil, mener forskeren. Noen får lån av familie eller velger å ta grep innkrevingssentralen ikke har lov til. De tar kanskje av penger som skulle gått til nødvendige utgifter til barna, som statens innkrevingssentral i utgangspunktet ikke har lov til å kreve inn.
– Straffen blir på den måten overført og rammer familien mer enn skyldneren selv, forklarer Holmboe.
Hvor får de fattige pengene fra?
Hvordan skaffer da en skyldner penger til å betale boten etter at innkrevingssentralen har gitt opp? Holmboe skulle gjerne sett at det ble forsket mer på om pengene blir skaffet på ulovlig vis.
– Det er en betydelig risiko for at dette er «raske penger» skaffet gjennom for eksempel svart arbeid eller salg av narkotika. Selve formålet med straffen er at den skal hindre fremtidig kriminalitet, forklarer han.
– Særlig viktig er det også at straffen ikke rammer en annen enn lovbryteren.
Subsidiær fengselsstraff kan skape kriminalitet
Det er ikke så lett å vite hvordan folk skaffer pengene når de betaler bøter nærmest på vei til fengselet. Lovgiveren har tatt for god fisk at ordningen virker effektivt fordi mange bøter blir betalt.
Annonse
– Det er grunn til å frykte at den subsidiære fengselsstraffen rammer andre enn den skyldige – og at den ikke hindrer, men skaper kriminalitet, sier Holmboe.
Referanse:
Morten Holmboe: Fengsel eller frihet: Om teori og praksis i norsk straffutmåling, særlig i grenselandet mellom fengsel og mildere reaksjoner. Doktoravhandling, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2016.