Med sine ekstreme ytterpunkter - straff i form av steining og håndavhugging - har sharia-loven fått stempel som middelaldersk i den vestlige verden.

I Saudi-Arabia og Nigeria blir loven fremdeles strengt praktisert, men de fleste muslimske land har det siste hundreåret innført vestlige lovmodeller. Shariaen er i all hovedsak begrenset til familielovgivningen.

Problematisk skilsmisse

- Norsk lov og sharia trenger ikke å kollidere. Muslimer flest følger norsk lov samtidig som de forholder seg til sharia. Veldig ofte blir sharia-relaterte konflikter løst internt, sier Katja Jansen Fredriksen, som tar doktorgraden på islamsk familielov (sharia) i norsk rettspraksis. Hun er tilknyttet Historisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Når muslimenes familierettslige forhold havner i det norske rettssystemet, kan det oppstå konflikter.

Ønsker en muslimsk kvinne å skille seg, må hun i de fleste tilfeller forholde seg både til det norske lovverket og islamsk rett. Selv om hun er skilt etter norsk lov, oppfattes kvinnen ikke automatisk som skilt i sitt muslimske nærmiljø og i sitt hjemland.

- En muslimsk kvinne kan risikere at mannen nekter å utføre talaq. Så lenge mannen ikke har uttalt talaq-formelen «jeg forstøter deg» tre ganger slik islamsk lov krever, er paret fremdeles gift slik ektemannen og miljøet rundt dem ser det. Kvinnen kan oppleve at eks-mannen banker på døren og krever sine ekteskapelige retter, forteller Katja Jansen Fredriksen.

Skilsmissesakene kan kompliseres ytterligere om mannen - selv om han fortsatt regner seg som gift - tar en ny kone. Sharia tillater nemlig polygami. I følge norsk lov er mannen ugift, og dermed er det ikke noe i veien for at han gifter seg på nytt.

I følge norsk lov er hans eks-kone også ugift, men skulle hun gifte seg på nytt er det i strid med sharia.

Tidlig nederlandsk toleranse

Så lenge skilsmissen ikke er gjennomført i tråd med islamsk praksis, opplever mange fraskilte muslimske kvinner stor usikkerhet knyttet til sin status i familien og nærmiljøet. Påkjenningen kan være stor.

Katja Jansen Fredriksen mener det norske rettssystemet må tilføres mer kunnskap om hvordan muslimer praktiserer familierettslige forhold.

- I dag er det i stor grad opp til den enkelte dommer hva han tilegner seg av kunnskap om sharia og om han velger å bruke denne kunnskapen i aktuelle familierettslige saker.

Nederlandsk forskning viser at dommere i den tidlige fasen av innvandringen til Nederland var ganske tolerante overfor muslimenes religiøse og kulturelle bakgrunn. De var bare i liten grad kjent med islamsk lov, og det hendte noen ganger at sharia var feiltolket i dommene.

På 1980-tallet snudde trenden. Dommerne fikk den nødvendige kunnskapen om sharia, men tok i mindre grad hensyn til muslimenes bakgrunn.

Domsavsigelsene som kom etter trendskiftet, var likevel bedre begrunnet og mer bevisst på islamske verdier enn hva tilfellet hadde vært tidligere.

Vanskelige valg

Katja Jansen Fredriksen, som selv kommer fra Nederland, er nå i ferd med å gå gjennom relevante norske dommer fra de to siste tiårene.

Hun ønsker å undersøke i hvilken grad muslimer i Norge påberoper seg islamsk lov i familierettssaker, og om det norske rettssystemet tar hensyn til muslimenes religiøse og kulturelle bakgrunn.

Skulle svaret på det sistnevnte være ja, står det igjen å se hvilke islamske rettsregler dommeren refererer til.

Valgmulighetene er mange. Sharia gjenspeiler seg i lærde, skriftbaserte tradisjoner, de enkelte lands nasjonallover, sharia-basert familielovgivning og i lokale tradisjoner. En dommer som ønsker å ta hensyn til sharia har således ingen håndfast lovbok å ty til.

- Det blir veldig komplekst. Dommeren kan velge å forholde seg til sharia, men da blir spørsmålet i neste omgang hvilken sharia, sier Katja Jansen Fredriksen, som plasserer prosjektet sitt i skjæringspunktet mellom jus, historie, sosialantropologi og religionsvitenskap.

Forventninger til rettferdighet

At det ikke finnes noe entydig svar på hva sharia er, fascinerer Katja Jansen Fredriksen.

- Trenden i Midtøsten er at den islamske lovgivingen blir reformert, både i mer liberal og i mer islamistisk retning. Det er viktig for land med muslimsk innvandring å ta et standpunkt.

Katja Jansen Fredriksen mener det norske rettssystemet må forberede seg på flere saker med tilknytning til andre lands rett.

- Det handler ikke om å godta lover som strider mot våre rettsprinsipper, men om å ha respekt for andre sine forventinger til rettferdighet. Å være tolerant er ikke det samme som å være ukritisk. Rettsystemet er en refleksjon av samfunnet, og samfunnet er i stadig utvikling, sier hun.