Forsker Malin Andersson graver seg ned til forvitret berg for å ta en jordprøve. (Foto: Gudmund Løvø, NGU)
Forsker Malin Andersson graver seg ned til forvitret berg for å ta en jordprøve. (Foto: Gudmund Løvø, NGU)

Jordprøver avdekker forurensning

Kunnskap om jord kan brukes til å finne mineraler, avdekke forurensning – og bidra til å løse kriminalsaker.

Published

Forsker Malin Andersson ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) stikker spaden i bakken i et skogholt utenfor Kyrksæterøra i Hemne kommune.

Dette er ett av mange tusen spadestikk som i løpet av sommeren sørger for at hele Trøndelag blir dekket med et komplett datasett over jordas kjemiske struktur.

Her skjærer Malin Andersson av en del av humuslaget i toppen av en jordprofil. (Foto: Gudmund Løvø, NGU)
Her skjærer Malin Andersson av en del av humuslaget i toppen av en jordprofil. (Foto: Gudmund Løvø, NGU)

Naturlige bakgrunnsverdier

– Vi gjør dette for å kartlegge miljøstatusen i jorda. Når vi vet nøyaktig hvordan jorda er naturlig kjemisk sammensatt, kan vi også avsløre forurensning og miljøgifter i bakken. I tillegg kan prøvetaking avdekke hvor det er mulig å finne mineraler i berggrunnen, forteller Andersson.

Kartet fra Nord-Norge viser hvordan kadmium (Cd) fordeler seg i jorda. Slike kart kan forskerne framstille for alle grunnstoffene som blir analysert. (Illustrasjon: NGU)
Kartet fra Nord-Norge viser hvordan kadmium (Cd) fordeler seg i jorda. Slike kart kan forskerne framstille for alle grunnstoffene som blir analysert. (Illustrasjon: NGU)

Arbeidet sør i Trøndelag i sommer er en fortsettelse på tidligere års arbeid, både i Nord-Norge og i de nordlige delene av Trøndelag. Forskerne tar prøver av humus, det mørke organiske materialet øverst i en jordprofil, og løsmasser, vanligvis morene, på et par spadelengders dyp.

Alt innsamlet prøvemateriale skal være nøytralt, mer eller mindre «urørt» og representativt for området det er gravd opp. Arbeidet blir gjort over nivået havet sto etter siste istid, den marine grensen, for å unngå at man samler inn det som en gang var havbunn. Gammel havbunn består nemlig for det meste av leire, som har en helt annen kjemisk sammensetning enn det som ellers blir samlet inn.

Ønsker landsdekkende data

Forskerne er ute, til fots, på sykkel og i bil, i til sammen 121 dager i sommer for å ta prøver fra ett sted per 36 kvadratkilometer.

– Men vi tar egentlig mer enn én prøve på hvert sted. For å gjøre prøvene så gode som mulig tar vi med oss jord fra fire ekstra hull i området rundt, slik at prøven gir et representativt resultat. I laboratoriet blir jordprøvene undersøkt for flere titall grunnstoffer, sier Andersson.

Og for ordens skyld, hvert hull blir møysommelig fylt igjen og torva lagt på plass på toppen.

– Målet videre er å skaffe til veie midler til å gjennomføre et landsdekkende prosjekt. Det blir litt dumt at datasettene slutter i Trøndelag. Vi bør dekke hele Norge, mener Malin Andersson.

Forskerne beveger seg mye i terrenget for å finne stedene de skal ta prøvene. De tar én prøve innenfor et kvadrat på seks ganger seks kilometer. (Foto: Gudmund Løvø, NGU)
Forskerne beveger seg mye i terrenget for å finne stedene de skal ta prøvene. De tar én prøve innenfor et kvadrat på seks ganger seks kilometer. (Foto: Gudmund Løvø, NGU)

Brukt i kriminalsaker

NGU har tidligere ledet et tilsvarende arbeid på europeisk nivå. Da ble det geokjemiske innholdet i europeisk landbruksjord grundig kartlagt. 2108 jordprøver fra dyrket mark og 2023 prøver fra beiteland i 33 europeiske land ble i sin tid analysert for over 50 grunnstoff.

Målet var å lage et jordarkiv for hele Europa og blant annet avdekke mulige giftstoffer i matjorda. De siste årene har resultatene av dette arbeidet også tatt en annen retning; mot kriminaletterforskning.

Data fra prosjektet avslørte hvor den såkalte Isdalskvinnen var født og vokste opp. Liket av denne uidentifiserte kvinnen ble funnet i Bergen i 1970. Det samme gjaldt det såkalte Oslo Plaza-drapet i 1995. Politiet fant nylig ut hvor den drepte kvinnen med falsk identitet opprinnelig stammet fra.

– Også av slike grunner er det viktig å skaffe seg kunnskap om hvordan jorda er satt sammen. Vi har altså data for hele Europa, men bare for halve Norge, sier NGU-forsker Malin Andersson.