– Gullveps, med sine skinnende og metalliske farger, er blant de vakreste insektene som finnes. Like fullt er de også blant de vanskeligste insektgruppene å artsbestemme, forteller Frode Ødegaard. Han er seniorforsker i NINA, og ekspert på insekter. 

Gjennom et europeisk kartleggingssamarbeid har forskerne nå løftet kunnskapen om gullveps og avdekket flere nye arter. 

Strekkoder gullveps 

En dominerende gruppe av gullveps i Nord-Europa er det såkalte Chrysis ignita-komplekset, et artskompleks som består av flere grupper nært beslektede arter, som er umulig å skille fra hverandre.

Men takket være DNA-strekkoding kan forskerne nå for første gang presentere et komplett slektstre for denne vanskelige gruppen. Innenfor entomologien, det vil si læren om insekter, er det regelrett for en revolusjon å regne. 

– DNA-strekkoding gjør det mulig å skjelne mellom arter som vi ikke kan skille på ytre karaktertrekk. Blant annet har vi påvist at gullvepsen Omalus aeneus i realiteten er fem ulike arter, sier Ødegaard. 

Men vent nå litt. Før vi kan begi oss helt ned på artsnivå er vel en aldri så liten biologileksjon på sin plass. For hva er egentlig gullveps?

Vepsesystematikk

Veps er nemlig langt mer enn de gule og svarte stikkevepsene som har svermet rundt matfatet ditt i sommer.

I et forsøk på å skape orden i tilværelsen, har mennesket gruppert alle levende organismer i et sinnrikt system, gruppert etter graden av slektskap. Innenfor systematikken brukes betegnelsen veps, eller årevinger, om insektordenen Hymenoptera, som i tillegg til stikkeveps blant annet omfatter bier, humler og maur.

Gullvepsene er en egen familie i gruppen broddvepser, på lik linje med stikkevepsene. Disse deles videre inn i slekter og til slutt arter. Mange av medlemmene i gullvepsfamilien er imidlertid så like at det er umulig å se hva som er ulike arter, og hva som bare er variasjoner innenfor samme art.

Dette er en utfordring ekspertene har jobbet med i nærmere 200 år. Uten å lykkes. 

Spesialiserte parasitter

Alle gullvepser er parasitter siden de dreper verten sin, som oftest en annen veps. Og her ligger nok noe av grunnen til at gullvepsene er så like av utseende.

Insekter kommuniserer seg i mellom ved hjelp av luktstoffer, såkalte feromoner. Antennene fungerer som et kjemisk sanseapparat, som kan oppfatte lukt på lang avstand. For å kunne lokalisere en vert og lykkes som parasitt, må gullvepsen lære seg å kjenne igjen duften av sin vert. 

Etter årtusener med evolusjon vil parasittenes antenner være tunet inn mot ulike dufter, tilpasset hver sine spesifikke vepseverter. Dermed kan to gullvepser fortsatt se tilsynelatende identiske ut, men ikke lenger være i stand til å kommunisere med hverandre. De har rett og slett blitt forskjellige arter, med ulikt DNA.

Funnet 14 nye gullvepsarter

DNA-strekkoding har gjort det mulig å kartlegge alle norske gullvepsarter.

Det har resultert i 14 nye gullvepsarter for Norge. Tre av disse er i tillegg nye for vitenskapen. Alle disse artene er presentert i Artsdatabankens nye informasjonskilde om arter: Arter på nett. 

– Fortsatt er det mye vi ikke vet. Men nå kan vi for alvor begynne å forske på gullvepsenes fascinerende univers, sier Ødegaard.