Jakter på flått og flue

Forbauselsen var stor da det ble oppdaget flere hårløse elg i Norge og Sverige høsten 2006 og vinteren 2007. Kanskje heter synderen hjortelusflue.

Publisert
Hjortelusflua er et plagsomt insekt for både dyr og mennesker.
Hjortelusflua er et plagsomt insekt for både dyr og mennesker.

- Vi har utelukket andre årsaker som sopp, bakterier og hormonelle forstyrrelser, og sitter igjen med en hypotese om at det enorme antallet hjortelusfluer påvirker hårveksten hos enkelte elg, slik at håravfall blir resultatet.

- Hvis hypotesen stemmer, er det i så fall første gang en slik sammenheng er beskrevet hos elg, sier veterinær Knut Madslien på Veterinærinstituttet.

På nett

Sammen med kollega Bjørnar Ytrehus og Preben Ottesen på Folkehelseinstituttet står han bak nettsiden www.flattogflue.no.

Her oppfordres jegere til å registrere om dyra de har skutt har flått eller hjortelusfluer i pelsen.

- Økningen av flått og hjortelusflue representerer store samfunnsproblemer, fordi det påvirker både mennesker og dyrs helse og velvære. Flåttbårne sykdommer gjør for eksempel at folk blir reddere for å bruke naturen, og dermed reduseres livskvaliteten.

- Med denne enkle registreringen kan vi se hvor mye eller lite flått og flue som finnes, hvilke faktorer som er avgjørende for utbredelsen og hva som eventuelt må gjøres, sier Bjørnar Ytrehus.

Farlig for mennesker?

Elg som er hart angrepet av hjortelusflue kan miste pelsen.
Elg som er hart angrepet av hjortelusflue kan miste pelsen.

De hårløse elgene som ble oppdaget i 2006 fanget veterinærenes interesse, og 16 dyr ble tatt inn til obduksjon.

-Dyr skal jo ha tykk pels om høsten og vinteren! Vi har tatt en rekke hudsnitt av de 16 dyrene som vi skal titte på i mikroskop.

- Ved å sammenligne huden fra normale dyr med hudsnittene fra disse hårløse elgene, vil vi prøve å finne ut hva som kan være årsaken til håravfallet, forteller Madslien.

Det største problemet med håravfallet er at dyret må bruke oppsparte reserver for å beholde en jevn kroppstemperatur. Når fettreservene minsker utpå vinteren, øker sannsynligheten for at dyret vil dø av nedkjøling, avmagring eller sykdommer.

Kjøttsår

Et annet problem er at mangel på det beskyttende hårlaget gir dyret sår og rifter som gjør at kjøttet ikke blir godkjent til menneskemat.

En ting er at det kan bli færre elg og dårligere kjøtt, men jakten på flått og hjortelusflue har også et menneskelig aspekt. Bakterien Bartonella, som insektene kan bringe med seg og som er funnet i hjortelusfluene fra de hårløse dyrene, kan også være skummel for mennesker.

- Noen jegere har fått kroniske kuler og utslett i huden etter kontakt med dyr som har denne bakterien. Og på 90-tallet døde flere veltrente orienteringsløpere i Sverige av hjerteproblemer.

- Man vet riktignok ikke sikkert hva som er årsaken, men Bartonella-bakterien ble funnet i hjertet på enkelte av disse personene. Denne problematikken befinner seg altså skjæringspunktet mellom mennesker og dyr, sier Knut Madslien.

Kort liv

Hjortelusflua er et brunt, flatt, krabbelingnende insekt med kraftige klør og kroppslengde på cirka 0,5 cm. Om høsten flyr insektet rundt på jakt etter et vertsdyr.

Hvilke faktorer som påvirker vertsvalget til parasitten er usikkert, men tykkelsen på håret er trolig viktig for at flua kan feste seg i pelsen og det er først og fremst hjort, rådyr og elg den velger seg som vertsdyr.

Når flua har festet seg på et dyr en gang på høsten er det ”point of no return” – da mister den vingene, parer seg og suger blod gjentatte ganger, før den dør utpå sommeren.

- Vi mener håravfallet hos elg skyldes det enorme antallet hjortelusfluer elgene hadde på kroppen. Det kan se ut som om de skadene hjortelusflua forårsaker ikke gror helt til mellom hver høst.

- På den måten vil elgen miste en økende andel hår etter hvert som den blir eldre. Grunnen til at vi ser dette fenomenet først nå, kan være at vi har både en svært tett elgbestand og at værforholdene har vært optimale for hjortelusflua.

Nybrottsarbeid

På www.flattogflue.no kan du se hvor hjortelusflua og flått er registrert på ville hjortedyr.
På www.flattogflue.no kan du se hvor hjortelusflua og flått er registrert på ville hjortedyr.

På nettsiden www.flattogflue.no vil forskerne registrere og kartlegge parasittene framover.

- Vi trenger en kunnskapsbase slik at vi kan se sammenhengen mellom sykdom hos mennesker og dyr, og sammenfatte disse sykdomsdataene med klimaendringer og utbredelsen av flått og hjortelusflue, sier Madslien.

Det finnes allerede en del kunnskap om flåtten, men lite om hjortelusflua. Registreringen startet i fjor, og sesong nummer to er godt i gang nå, etter at systemet ble justert og gjort mer brukervennlig.

- Dette er nybrottsarbeid. Det er ikke gjort lignende registreringer tidligere, men hvis vi får til et bra system, kan dette brukes også på andre områder, både nasjonalt og internasjonalt.

Lenke:

www.flattogflue.no