Jakke på Facebook

Kollisjon. Brann. Ulykker. I en redningsaksjon nytter det ikke å forholde seg til et lite mobildisplay for å kommunisere.

Publisert
I en redningsaksjon kan man ikke stå og fikle med en mobil. Da er et display på ermet bedre. (Foto: Thor Nielsen/Sintef)
I en redningsaksjon kan man ikke stå og fikle med en mobil. Da er et display på ermet bedre. (Foto: Thor Nielsen/Sintef)

Mye i dataverden er fokusert på skjerm. Vi kommuniserer via et display.

Men i en ekstrem situasjon kan man ikke forvente at redningsmannskaper driver og fikler med en liten mobil der de leser og sender beskjeder. Dette krever både full konsentrasjon – og to hender. 

På samme vis vil en brannmann som rykker ut ved alarm, ikke ha tid til å sette på seg noe spesielt. Han bare løper og tar på jakke og hjelm.

– Hjelperne trenger derfor enheter med et mye enklere brukergrensesnitt.  Dette ble utgangspunktet for å lage jakka, forteller forskere Babak Farshchian ved Sintef IKT.

Bluetooth og Arduino

En studentgruppe ved NTNUs institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) tok på seg oppdraget med å lage en prototyp av en jakke som teknisk sett kunne kommunisere med sosiale medier.

Det ble bestemt å bruke plattformen Arduino til å skape det fysiske brukergrensesnittet til sosiale medier. Arduino er et populært system for å utvikle fysiske prototyper som integrerer IKT.

Plattformen kommuniserer ved hjelp av Bluetooth med en vanlig Android telefon. På denne måten unngår brukeren å tukle med ledninger.

– Facebook brukes her som et veldig utbredt eksempel på samhandlingsteknologi. Jakken skal støtte samhandling blant redningsmannskap, sier Farshchian.

– Vi bruker ikke Facebook slik som vanlige folk gjør det, men som en teknisk plattform fordi den tilbyr muligheter for å koble fysiske intelligente enheter til Facebook-veggen. Det vi nå har gjort er et første steg.

– Neste steg kan for eksempel være å koble en hjertebank-sensor i jakka som tar puls og temperatur på brannmannen og sender dataene til kontrollrommet, forklarer Farshchian.

Med tastatur på ermet

En enkel jakke med fôr ble innkjøpt på en sportsbutikk, og mellom de to tøylagene ble det lagt ledninger og sensorer. I lomma har man så en krets med batteri som styrer sensorer og høyttaler.

Alle ledninger og elektronikken er skjult for brukeren. I stedet for et telefondisplay er det sydd et display på jakkeermet som viser en linje med rulletekst. I tillegg vil brukeren få vibrasjon rundt nakken via en liten vibrator i kragen.

Vibrasjonen betyr at det nå har kommet en melding til personen, og meldingen kan leses ved at personen løfter og ser på armen.

Redningsarbeid skjer ofte i store grupper med profesjonelle fra forskjellige enheter/organisasjoner som må ha tett kommunikasjon og koordinering seg imellom mens redningen foregår.

– Gjennom å bruke teknikker fra sosiale medier kan kommunikasjon mellom disse gruppene bli mulig, og selve jakka og lignende tilpassede brukergrensesnitt gjør det praktisk og enkelt å bruke mer avansert IKT i krevende redningsarbeid, sier Farshchian.

Mer tilpasset behov

At tilgangen til sosiale medier blir enklere, er en idé som også blinde og døve vil kunne finne interessant siden gruppene har problemer med å forholde seg til en skjerm.

Å kunne snakke inn og lytte til meldinger vil være både mer brukervennlig og mer behovstilpasset.

Piloten ble nylig demonstrert i Edinburgh og senere i høst vil den utprøves i Tyskland  med en krisehåndteringsgruppe, men da på en annen plattform enn Facebook.