En betydelig andel av migrantene valgte å endre fornavnene sine da de kom til USA. Nå har forskere undersøkt og faktisk tallfestet omfanget av amerikaniseringen av fornavn.

Og det viser seg at navneskiftet ga bedre inntekt:

– I snitt fikk de som endret fornavn rundt åtte prosent mer betalt enn de som ikke gjorde det, sier forsker Costanza Biavaschi ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Og de som hadde de mest fremmedartede navnene i utgangspunktet og endret det til vanligste engelskklingende fornavnene, tjente mye mer på det.

En «John» kunne tjene 22 prosent bedre enn en «Guido».

Store ulikheter

– 33 prosent av migrantene endret fornavn innen de ti første årene etter at de kom til USA, sier forsker Biavaschi.

Men forskjellene mellom nasjonene folk opprinnelig kom fra, er store. De som hadde et lite engelskklingende navn i utgangspunktet, endret det mye oftere.

Det var lite sannsynlig at du endret navn til John om du allerede het Jon. Langt mer sannsynlig var det om du het Giovanni og enda mer sannsynlig om du het Ivan.

Det var altså ganske vanlig blant folk fra Sentral-Europa, Sør-Europa og Øst-Europa å endre navnene sine.

Det var imidlertid ikke så vanlig blant nordmennene som kom til USA.

Bare rundt 15 prosent av dem valgte å endre fornavn. Dette er lite sammenlignet med russere, der nesten 58 prosent gjorde det. Blant italienerne, endret nesten 20 prosent av av dem, fornavnet sitt.

Engelskmenn og irer gjorde det svært sjeldent.

Fikk høyere stillinger

Så hvorfor var navneendringene så lønnsomme? Ifølge forskerne har det med arbeidsgiverne å gjøre:

De hyret oftere folk med engelsklignende navn til høyere stillinger. Med høyere stillinger kom også høyere lønn.

Forskerne mener også at et navneskifte var mer vanlig blant folk som ikke hadde andre muligheter for å bli bedre integrert. Å endre navn ble en enkel løsning.

Lite forsket på

– Mangel på gode kilder er en årsak til at navnebytte blant immigranter er så lite forsket på, mener Biavaschi.

Likevel har forskerne tatt for seg over 4000 mennesker som fylte inn en søknad om å bli amerikansk statsborger i 1930. I snitt hadde de kommet til sitt nye hjemland rundt 1918.

På den tiden var den store norske migrasjonen allerede ebbet ut, og de som kom, ble gjerne møtt av tidligere nordmenn som allerede var godt integrert. Det kan være en medvirkende årsak til at de nyankomne nordmennene ikke mente et navneskifte nødvendig.

Referanse:

Costanza Biavaschi, Corrado Giulietti og Zahra Siddique: The Economic Payoff of Name Americanization. Journal of Labor Economics. Oktober 2017. https://doi.org/10.1086/692531