Middelaldersk trafficking

Slaveriet i Europa stoppet ikke med romerne. I middelalderen angrep kristne soldater landsbyer for å fange kvinner og barn, som ble solgt til den islamske verden, ifølge historikere.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Se for deg en kampklar styrke bevege seg så raskt som de kan mot en sovende landsby. De finner en uventet rute inn mot husklyngen, innbyggerne skal overraskes. Alt soldatene ønsker å plyndre er der. Ingenting må slippe unna. Og en av de viktigste ”varene” de er ute etter er slaver – først og fremst kvinner og barn.

«..skottene slaktet de syke i sengene deres, kvinner som var gravide eller fødte, babyer i vuggene sine og ved sitt mors bryst, og noen ganger drepte de mødrene også. De slaktet utslitte gamle menn, svake gamle kvinner, alle som var funksjonshemmet. De drepte mennene foran kvinnene.»

Utdraget er hentet fra Richard of Hexhams krønike De Gestis regis Stephani i Chroniclers of the Reigns of Stephen, Henry II and Richard I. Plyndringene Richard of Hexham refererer til er samtidshendelser fra perioden 1135 til tidlig 1139.

«Deretter tok de med seg det de hadde plyndret og kvinnene, både enker og jomfruer, avkledd, bundet sammen tok de dem med seg, pisket dem med spyd mens de dro. Deres skjebne var enten å bli beholdt som slaver (ancillae) eller solgt videre til andre barbarere i bytte for kveg.»

– Det var en uvanlig brutal form for krigføring. Mennene i landsbyen forsøkte å forsvare kvinnene og barna, hjemmet og dyrene. Familiene deres var hovedmålet for plyndrerne, og mennene kjempet virkelig – som regel til døden, forteller professor John Gillingham ved London School of Economics.

Historikeren har vært opptatt av hendelsene som tvang mennesker ut av hjemmene sine og inn i slaveriet i tidlig middelalder. Forrige uke var han en av hovedforelesere på sommerskolen til Senter for middelalderstudier (CMS) i Bergen.

Drepte og plyndret

Mens mennene kjempet fikk kvinnene og barna noen ganger tid til å flykte. De løp til skjulestedene i skogene eller oppe i fjellene. De fleste mennene ble drept.

Men det finnes beretninger om krigstaktikk som gikk ut på å beholde noen av mennene i live og torturere dem til de brøt sammen og fortalte hvor kvinnene holdt seg skjult.

– Alle soldatene som gikk til krig håpet på en personlig gevinst fra krigføringen. De drepte dem som var i veien for det økonomiske målet for angrepet – eldre, funksjonshemmede, spedbarn, sier Gillingham.

Mens noen slaver ble solgt videre, tok soldatene andre kvinner til kone nummer to eller tre. De ble slaver i huset, og sexslaver i sengen.

– En sentral problemstilling i alle økonomier er hvor godt husholdet fungerer. Å sikre seg kvinnelige slaver til hjemmet var derfor viktig for krigsherrene og deres soldater, sier Gillingham.

Kastreringsfabrikken

Ifølge professor Patrick Geary var slavehandelen fra Europa til den islamske verden i middelalderen av større omfang enn hva som har vært kjent. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)
Ifølge professor Patrick Geary var slavehandelen fra Europa til den islamske verden i middelalderen av større omfang enn hva som har vært kjent. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)

Professor Patrick Geary ved Universitetet i California, Los Angeles (UCLA) mener slavene i første rekke ble tatt til fange for å eksporteres ut av Europa, primært til den islamske verden.

– Slavehandelen var svært viktig i middelalderen. Den slaviske befolkningen var grensefolket mot øst, og ble svært dominerende i menneskehandelen mot øst. Derfor tror jeg ordet ”slave” er avledet av ”slavisk”. Det latinske ordet er jo ”servus”, sier Geary.

Også den amerikanske historikeren har vært hovedforeleser på sommerskolen.

Geary mener slavehandelen fra Europa til den islamske verden i middelalderen var av større omfang enn hva som har vært kjent.

– En årsak til den store økningen av befolkningen i det som nå er Polen i tidlig middelalder kan ha sin forklaring i slavehandelen, påpeker Geary.

I det som i dag er det østlige Frankrike, i byen Verdun, lå en fabrikk for kastrering av unge gutter. Guttene hadde blitt tatt til slaver under plyndringstokt, og skulle selges videre. Men først måtte de kastreres.

– Kastrering i den premoderne verden var knyttet til høy dødelighet. Unge gutter som ble kastrert og overlevde, hadde derfor høy verdi, forteller Patrick Geary.

For å unngå at guttene døde etter en lang og kostbar reise gjennom Europa og Midt-Østen, ble fabrikken lagt midt i Europa.

Kristne slavehandlere

Professor John Gillingham har studert slaveriet i middelalderen. Han har studert beretninger om uvanlig brutal krigføring for å ta menn, kvinner og barn til slaver. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)
Professor John Gillingham har studert slaveriet i middelalderen. Han har studert beretninger om uvanlig brutal krigføring for å ta menn, kvinner og barn til slaver. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)

Kildene fra tidlig middelalder om slavene er ikke mange, derfor har få historikere vært opptatt av å undersøke disse fortellingene. Det var da John Gillingham begynte å lese om trafficking – nåtidens form for slaveri – at han fattet interesse for beretningene om slavene i middelalderen.

Hvor lenge slaveriet i Europa pågår, er historikerne usikre på. Kildene er sparsomme. Patrick Geary mener det kan ha vært en gradvis nedgang utover i middelalderen, kanskje har det vært knyttet til endringer i det økonomiske grunnlaget for handelen.

John Gillingham peker på at engelske forfattere fra 1100-tallet og utover betraktet skottene og waliserne som barbarer fordi de fortsatt førte krig for å ta slaver, mens de selv ikke gjorde det.

– Man kan tenke seg at slavene etter hvert blir knyttet til landbruket, og at de da blir regnet som en del av den faste eiendommen. Vi kjenner til ulike typer slaveri opp gjennom historien, sier Geary.

– Det som er helt klart er at slaveriet ikke stopper med romerne, slik mange tror. Også kristne europeere drev utstrakt slavehandel i lang tid etter Romerrikets fall, påpeker John Gillingham.