Fotballserien har nettopp startet, og da kan det vel være på sin plass med noen glimt fra historien til verdens mest utbredte idrett. Professor Karl Egil Johansen ved Høgskolen i Bergen har gjort noen dykk i fotball-litteraturen.

Opprinnelsen

Det skal ha vært fotball-lignende spill både i det gamle Kina og i antikkens Hellas og Roma, men den moderne fotballens hjemland er helt klart England. På de britiske øyer har det vært spilt fotball i flere hundre år, men før 1863 var spillet ganske forskjellig fra det vi i dag forbinder med fotball.

Kampene ble ikke utkjempet på en bane, men derimot på gater og veier. Deltakerne kunne være svært mange, opptil 2000 deltakere er nevnt. Som i dag, gikk det hele ut på å få ballen i mål. Men målene kunne ligge svært langt fra hverandre, i nabostrøk eller til og med i nabobyer, og da kunne det gjerne gå noen dager før kampen ble avgjort.

- Slik “massefotball” førte da også med seg mye vold og ødeleggelser, forteller professor Karl Egil Johansen.

Disiplineringen

- Myndighetene forsøkte først å forby sporten, men det lot seg selvsagt ikke gjennomføre. Derimot ser det ut til at fotballen var i ferd med å dø under den første fasen av industrialiseringen, da arbeidsdagene var lange og fritiden minimal for arbeidsfolk, sier han.

Idrettshistorikerne er ikke helt enige om hva som gjorde at sporten likevel overlevde, men flere peker på at privatskolene var viktige i en overgangsperiode. Her ble spillet regulert med et fast antall spillere på hvert lag, og kampene ble nå spilt på egne baner.

Fotball som arbeideridrett

I 1860-årene var fotballspillet blitt så utbredt at representanter fra 13 engelske klubber kom sammen og dannet Football Association (FA). Få år senere ble den første FA-cupen arrangert, og i tiårene fram mot 1900 fikk fotballen en voldsom utbredelse på de britiske øyer.

Myndighetene oppmuntret nå til etablering av klubber, blant annet fordi de så helsemessige gevinster av sport og frisk luft. Kirken stilte seg i spissen for propagandaen og brukte idretten som et våpen mot rus og sosiale problemer i de engelske industribyene.

- Av de 112 klubbene som fantes i Liverpool i 1885, hadde 25 sin bakgrunn i kirkelige initiativ. Både Everton, Aston Villa, Fulham og Wolverhampton har en slik bakgrunn, forteller Johansen.

Andre klubber sprang ut fra fagforeninger eller yrkesgrupper. Manchester United og Stoke ble stiftet av jernbanearbeidere, Coventry av arbeidere ved symaskinfabrikken Singer og Arsenal av arbeidsfolk ved våpenfabrikken Woolwich (Jfr. tilnavnet The Gunners).

Mer populært enn cricket

Det kjente laget Tottenham har imidlertid en annen bakgrunn. Forholdet var at fotballen nå var blitt så populær for stadig bredere lag at mange fryktet at nasjonalsporten cricket ville bli skadelidende.

- Noen cricketklubber opprettet derfor egne fotballklubber i sin midte, og det var tilfellet med Tottenham. Tilhengerne av cricket klarte ellers å få igjennom at det bare skulle spilles fotball høst, vinter og vår, mens sommeren skulle være reservert for cricket. I stor utstrekning er jo dette systemet beholdt i England, sier Johansen.

Lønn til fotballspillere

Mens FA-cupen kom i gang i 1871-72, ble ligaen introdusert i 1888, som det første organiserte seriesystemet i verden. På samme tid begynte en å lønne fotballspillere i de største klubbene.

- Lønnen skulle imidlertid ikke overstige gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og det var strengt forbudt å motta gaver og påskjønnelser. En av de mest kjente “proffene” ved århundreskiftet, Bill Meredith fra Manchester City, ble utestengt i ett år fordi han tok imot en gave på fem skilling, forteller Johansen.

Spredning via den engelske flåten

Fotballspillet ble spredt fra Storbritannia til resten av verden på mange ulike måter. Studenter tok det med seg fra tilbake til hjemlandet, engelskmenn på reise i andre land introduserte det i vennekretser og på arbeidsplasser.

- Men den viktigste spredningsfaktor var nok den engelske flåten, som på denne tiden var representert over det meste av kloden. Både i Spania og i Brasil ble fotballen introdusert på den måten at lag fra de engelske krigsskipene spilte oppvisningskamper, med det resultat at lokale klubber ble stiftet umiddelbart etterpå.

Trang fødsel i Bergen

I Norge ble den første fotballklubben, Christiania Footballclub stiftet i 1885. Året etter hadde Bergen besøk av engelske krigsskip, og fotballentusiaster klarte å få i stand en oppvisningskamp av offiserer i den engelske flåten.

- Kampen ble spilt på avsperret område på Nygårdstangen, og etter kampen var det stor og festlig bergensk tilstelning med musikk, øl og champagne. Beklageligvis hadde arrangørene glemt å innhente de nødvendige tillatelser av politiet, slik at festlighetene måtte avbrytes og arrangøren fikk bot på grunn av støy og alkoholservering, forteller Johansen.

Bergensfotballen fikk derfor en noe trang fødsel, noe som imidlertid ikke var til hinder for at idretten grep sterkt om seg i tiden som fulgte.

Regler og systemer

Noe av det første FA begynte å arbeide med etter stiftelsen i 1863, var standardiserte regler. Nå ble det for eksempel bestemt at det bare var lovlig å benytte føttene i spillet, noe som førte til at rugby-tilhengerne brøt ut og dannet sitt eget forbund.

I 1866 kom offsiden, og etterhvert kom det regler om hvor mange spillere hvert lag kunne benytte. I tillegg oppsto dommeren. På denne måten ble fotballspillet standardisert og disiplinert.

Etter hvert som lagspillet kom mer i fokus ble det også utviklet ulike spillesystemer. I de første tiårene av 1900-tallet kan vi se konturene av den “vitenskapsbaserte” fotballen, spilt av profesjonelle utøvere etter innlærte systemer. Samtidig ble flere og flere mennesker over hele kloden fanget inn av fotballspillet, både som engasjerte deltakere og jublende tilskuere.

Intervjuet er basert på artikkelen “Ka e’ stillinga? Engelsk og vestnorsk fotballhistorie” av Karl Egil Johansen. Upubl. manus Mars 2006 Høgskolen i Bergen. Artikkelen blir publisert i Syn og Segn i mai 2006.