Eldre på sykehjem i Oslo spiser for lite

Nesten hver tredje beboer i kommunale sykehjem i Oslo er eller står i fare for å bli underernært. Blant årsakene er for få måltider og for lang tid mellom kvelds- og morgenmåltid.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Om kroppsmasseindeks (KMI):

Kroppsmasseindeks (Body Mass Index/ BMI) er en formel (vekt i kg på høyde i meter, i annen potens) som er hyppig brukt som indikator for å fastslå under- normal- eller overvekt.

For en voksen person vil BMI normalt ligge på 18,5-25. BMI på under 18,5 er definert som undervekt.

Risiko for underernæring kan måles vha flere metoder. I prosjektet det er vist til i denne artikkelen, ble MUST (Malnutrition Universal Screening Tool) brukt. Andre metoder kan gi andre resultater.

Undersøkelsen ble foretatt blant beboere på 65 år eller mer, bosatt i somatiske avdelinger, med botid på seks måneder eller mer. Utvalget er ansett som representativt for eldre på kommunal institusjon i Oslo.

Forskere har undersøkt hvor lang tid det går mellom kveldsmat og frokost blant beboere på kommunale sykehjem i Oslo.

De har også sett på hvordan det står til med ernæringen hos beboerne.

Funnene viser at nesten alle de 342 beboerne som var med på undersøkelsen gikk mer enn 11 timer mellom det siste måltidet den ene dagen og frokost dagen etter.

For mange varte nattfasten i rundt 15 timer, for noen helt opp i 19 timer. I dag anbefales det at nattfasten ikke overstiger 11 timer for eldre sykehjemsbeboere.

For de som hadde nattfaste på mer enn 11 timer, var over en tredel i middels eller høy fare for å utvikle underernæring, viser kartleggingen. Hver femte beboer ble konstatert undervektig, med kroppsmasseindeks (BMI) på under 20.

Ernæring versus effektiv drift

- Vi leser funnene som et utslag av at ønsket om en best mulig ernæringssituasjon for eldre i institusjon møter kravene om mest mulig effektiv drift, besvart blant annet med alle døgnets måltider avviklet innenfor en viss periode av dagen.

- Det er tydelig at det kompromisses med et ernæringsråd om at nattfasten ikke bør overstige 11 timer, og for denne gruppen eldre er ikke det heldig, sier Helene Dahl Eide.

Sammen med Carine Aukner gjorde hun undersøkelsen i forbindelse med sin masteroppgave ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Undersøkelsen ble gjort ved 19 sykehjem kommunale sykehjem i Oslo høsten 2010 og blir presentert i siste nummer av fagtidsskriftet Vård i Norden.

Så problem i 2001, men ikke endret

Varigheten av nattfaste ved kommunale sykehjem i Oslo ble sist gang undersøkt i 2001. Da ble det konstatert at nattfasten i alminnelighet var for lang, og det ble anbefalt å sette inn tiltak som kunne forkorte denne. 

I Eide og Aukners undersøkelse fra 2010 er det bare fem beboere av et utvalg på 342 som har 11 timer eller kortere nattfaste. De undersøkte BMI, vekttap de siste 3-6 måneder, tykkelsen av trisepsmusklene, omkretsen av overarmer og styrken i beboernes håndgrep.

Som følge av det lille utvalget beboere med 11 timer eller kortere, kunne det ikke gjøres noen kvalifisert sammenligning.

For de 337 beboerne med nattfaste på 11 timer eller mer var resultatene:

• 192 hadde liten, 55 middels og 51 beboere hadde høy risiko for underernæring

• BMI viste at 67 beboere var undervektige (BMI < 20), 133 hadde normal vekt og 113 var overvektige (BMI > 25)

• 241 hadde vekttap under fem prosent, 36 mellom fem og ti, og 19 beboere mer enn ti prosent vekttap

• Basert på de øvrige indikatorene, kunne 33 beboere karakteriseres som middels og 47 beboere som alvorlig underernærte

Blant de fem som hadde nattefaste på under 11 timer, ble det ikke funnet tegn til underernæring.

Underernæring skaper ond sirkel

Det er viktig å gjøre måltidet til en så hyggelig opplevelse som mulig for beboerne på kommunale sykehjem. Husk at for veldig mange av dem så er sykehjemmet hjemmet deres, sier doktorgradsstipendiat Helene Dahl Eide ved HiOA. (Foto: John Hughes)
Det er viktig å gjøre måltidet til en så hyggelig opplevelse som mulig for beboerne på kommunale sykehjem. Husk at for veldig mange av dem så er sykehjemmet hjemmet deres, sier doktorgradsstipendiat Helene Dahl Eide ved HiOA. (Foto: John Hughes)

For eldre og generelt alderssvekkede personer vil underernæring være en katalysator for sykdom.  Dermed kan en ond sirkel oppstå, med sykdom og påfølgende lavt matinntak, som fører til mer sykdom og igjen lavere matinntak.

- Graden av kroppslig svekkelse og tap av livskvalitet skjer da raskere enn den ellers kunne gjort, og prosessen vil i seg selv kunne være dødelig, om den får gå langt nok, sier Dahl Eide. 

- Derfor er det viktig å gjøre hyppige vektmålinger, for å fange opp vekttap som kanskje ikke synes helt umiddelbart, men som likevel er viktige signaler om underernæring og risiko for underernæring, sier hun.

Undersøkelsen tyder på at det kunne gå lang tid mellom hver veiing, ofte flere måneder.

Hyppigere måltider, mer beriket mat

Medisinere og ernæringsfysiologer er enige om at underernæring er lettere å forebygge enn å behandle. Har en eldre og generelt alderdomssvekket person først blitt underernært, er det straks vanskeligere å snu bildet.  For å kunne gjøre dette, må man fange det opp så tidlig som mulig.

- Fra et ernæringsståsted, ville mye kunne vinnes ved at beboere fikk flere små måltider, spredt ut over en større del av dagen, i stedet for de tre samt et kaffemåltid som er vanlig i dag. Få og store måltider, konsentrert til sju-åtte timer i løpet av dagen, er i seg selv ikke fremmende for god matlyst.

- Flere små måltider, som kunne organiseres og tilberedes lokalt, ville kunne gi en bedre situasjon. Man kunne også i større grad berike maten med for eksempel smør og fløte, slik at beboerne får i seg mer protein og energi, sier Helene Dahl Eide.

Ikke minst er det også viktig å gjøre måltidet til en så hyggelig opplevelse som mulig for beboerne.

- Husk at for veldig mange av dem så er sykehjemmet hjemmet deres, sier hun.

Hun understreker at det er stor oppmerksomhet i Oslo kommune med hensyn til ernæringsutfordringene i sykehjem og at prosjekter er i gang for å bedre situasjonen.

Varmmat til de kommunale sykehjemmene i Oslo lages hovedsakelig på to sentralkjøkkener og distribueres til hver enkelt institusjon. Lokalt på avdelinger tilberedes gjerne enkle brød- og kaffemåltider.

Forsikrer at problemet blir tatt på alvor

Undersøkelsen er blitt forelagt direktøren for sykehjemsetaten i Oslo kommune, Per Johannessen.

- Sykehjemsetaten er klar over utfordringene og har de siste to årene hatt høy oppmerksomhet på ernæringsarbeidet. Det samme har politisk ledelse i Oslo kommune. Høsten 2012 ble det bevilget penger til å innføre varm lunsj ved alle kommunale sykehjem, og middagsserveringen ble flyttet til mellom klokken fire og halv fem.

Sen kveldsmat og tidlig frokost bidrar også til at nattfasten blir kortest mulig. Etaten har hatt tett samarbeid med ernæringsfysiologer i arbeidet. I 2012 ble det kjøpt inn 71 stolvekter for å gjøre det enklere å følge opp vekten til sykehjemspasientene, sier Johannessen.

Han forteller videre at sykehjemsetaten i 2012 innførte  prosedyren Kartlegging av ernæringsstatus ved bruk av MNA

- Ved innkomst skal ernæringssituasjonen til alle pasienter kartlegges. Er ernæringsstatus normal, skal pasienten veies en gang pr måned. Er pasienten underernært, eller hvis det er fare for underernæring, skal pasienten veies en gang i uken.

- I tillegg settes det i gang tiltak ut i fra pasientens behov. Dette kan være berikning av mat, innføre mellommåltid og tilrettelegge spisesituasjonen, avslutter Johannessen.