En elektronisk spørsmål- og svartjeneste kan føre til en mer effektiv helsetjeneste, pasienter som blir raskere friske og samfunnsøkonomiske gevinster, tror forskere.
Spørsmål- og svartjenesten skal være en støtte for pasientene i hverdagen. Foto: Oslo universitetssykehus
Prosjektet
Hittil er i overkant av 60 pasienter inkludert i studien. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program Helse- og omsorgstjenester.
Se for deg at du blir behandlet for en sykdom ved et sykehus.
I stedet for å måtte bestille time hos legen når du lurer på noe, kan du kommunisere med helsepersonell på avdelingen du behandles ved, via elektroniske meldnger i et sikkert system. I løpet av maks to døgn får du svar.
Forskere ved Oslo universitetssykehus tester ut nettopp en slik løsning. Ved fire av avdelingene på sykehuset har faste sykepleiere ansvaret for at henvendelsene blir besvart.
Som regel svarer de selv, men medisinske spørsmål videresendes til en lege, og ved spørsmål om for eksempel refusjoner eller sosiale rettigheter, svarer en sosionom eller Helseøkonomiorvaltningen.
– Spørsmål- og svartjenesten skal ikke erstatte innleggelser og konsultasjoner ved sykehuset, men er et tilbud som pasientene kan benytte seg av som støtte i hverdagen og mellom konsultasjonene, forklarer prosjektleder Cornelia Ruland, som er professor ved Oslo universitetssykehus.
Færre symptomer
Hun påpeker at stadig flere studier viser betydningen av å satse på e-løsninger for å bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter.
– Interessen for slike løsninger er voksende. Samhandlingsreformen krever også at behandlingen skal skje nærmere pasienten. Dermed kan problemer oppdages tidligere, og dyr sykehusinnleggelse i mange tilfeller avverges.
– Spørsmål- og svartjenesten styrker dialog og samhandling mellom pasienter og helsepersonell der pasienten er knutepunkt for kommunikasjon og informasjonsutveksling, sier Ruland.
En tidligere studie Rulands forskergruppe har gjennomført, viste at kreftpasienter fikk færre symptomer, var mindre deprimerte og opplevde bedre mestring innen 1 år av diagnosen etter å ha brukt et program kalt WebChoice.
Programmet har ulike funksjoner som dagbok, debattforum og symptomregistrering. Funksjonen pasientene verdsatte klart høyest, var en spørsmål- og svartjeneste, og det er en justert versjon av denne som forskerne nå tester ut.
Bred pasientgruppe
– Ett av målene er å undersøke hva som skal til for at spørsmål- og svartjenesten fungerer i praksis. Mange studier foregår under så kontrollerte forhold at resultatene kan bli vanskelige å overføre til den virkelige hverdagen, mener Ruland.
I tillegg til å få kunnskap om implementering av den konkrete tjenesten og lignende løsninger for pasientstøtte i helsetjenesten, ønsker forskerne også å måle effekten av tiltaket.
Planen er å inkludere 520 pasienter og kontrollpersoner. Pasientene har ulik bakgrunn: unge menn med testikkelkreft, pasienter med langtkommen kreft som tester ut eksperimentell medisin, personer som har tatt beinmargstransplantasjon og pasienter som har gjennomgått levertransplantasjon.
– Ved å teste tilbudet på en så bred gruppe, kan vi se om det er noen det er mer aktuelt for enn andre, for eksempel ut fra kjønn, alder og diagnose, sier Ruland.
Alvorlige henvendelser
For å øke brukervennligheten er spørsmål- og svartjenesten utviklet i samarbeid med både helsepersonell og brukere. Elin Børøsund er stipendiat i Rulands forskergruppe og har blant annet ansvaret for å følge opp studien på organisatorisk nivå.
Annonse
– Erfaringene fra sykepleierne etter pilotperioden var at de brukte litt tid på å formulere svarene til pasientene i begynnelsen, men at systemet var enkelt og at de etter hvert sparte tid og fikk en mer ryddig hverdag uten så mange avbrytelser, forteller Børesund.
Trine Andersen, Cornelia Ruland og Elin Børesund vil gjøre kommunikasjonen mellom pasienter og helsevesenet lettere. Foto: Elin Fugelsnes
Prosjektmedarbeider Trine Andersen er sykepleier og hadde eneansvaret for å ta seg av henvendelser fra pasientene i WebChoice-studien. Nå har hun ansvaret for å følge opp klinikerne som deltar i Spørsmål- og svarstudien.
– Helsepersonell er redd for å bli nedrent av henvendelser fra pasienter, men pasientene i studien sendte ikke inn mer enn i gjennomsnitt fem meldinger i løpet av et år, påpeker Andersen.
– Når de først tok kontakt, var det imidlertid ofte alvorlige henvendelser om for eksempel frykt for tilbakefall eller hvordan de skulle håndtere hverdagen. Et gjennomarbeidet, skriftlig svar kan ofte være like godt som et muntlig i løpet av en kort konsultasjon, forteller hun.
