Få voldtekter blir analysert

Selv om offeret har vært til legeundersøkelse etter voldtekt, sender politiet sporprøver til rettsmedisinsk analyse i under en tredjedel av sakene.

Publisert

En gjennomgang av alle politianmeldte voldtekter i Sør-Trøndelag fra 1997 til 2003 viser at biologiske sporprøver sjelden blir sendt til analyse – og at anmeldelsene enda sjeldnere fører til rettssak.

Undersøkelsen er gjennomført av stipendiat Lise Eilin Stene ved Institutt for samfunnsmedisin på NTNU i samarbeid med Overgrepsenheten ved Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital og Sør-Trøndelag politidistrikt.

Stene og forskerkollegene er overrasket over den lave analyseprosenten. Påtalemakten peker på flere mulige årsaker, og tror ikke nødvendigvis det er der skoen trykker, for at  flere voldtekter skal bli pådømt.

Få rettssaker, enda færre domfellelser

Fra januar 1997 til juni 2003 ble i alt 185 voldtekter mot kvinner over 16 år politianmeldt i Sør-Trøndelag. 101 av kvinnene ble undersøkt ved voldtektsmottaket på St. Olavs Hospital i Trondheim.

I 83 prosent av disse sakene ba politiet om rapport fra legeundersøkelsen, mens biologiske sporprøver ble analysert i bare 29 prosent av sakene.

Blant kvinnene som ikke ble undersøkt på St. Olav, var gjerningssted utenfor byen, lang tid mellom overgrep og anmeldelse, og gjentatte overgrep overrepresentert.

Bare 16 prosent av sakene ble ført for retten. Blant disse endte 21 av totalt 30 saker med domfellelse. Fellende dom var litt hyppigere i saker med undersøkelse ved overgrepsenheten, men ikke nok til å kunne tillegges vesentlig vekt.

Samtidig sier undersøkelsen ingenting om hvorvidt rettsmedisinske analyser øker sannsynligheten for fellende dommer i voldtektssaker. Internasjonale undersøkelser har konkludert ulikt om hvorvidt det er en slik sammenheng.

Overgrep medfører risiko

Stene poengterer at de først og fremst har gjort en deskriptiv undersøkelse, der det ikke kan trekkes konklusjoner om årsaker til at rettsmedisinske prøver sjelden blir analysert.

Likevel er både hun selv og medforfatter Berit Schei overrasket over den lave analyseprosenten. Særlig med tanke på at justisministeren omtalte opprettelsen av politiets DNA-register som ett av regjeringens viktigste grep for å oppklare flere voldtektssaker.

Stene mener at studien understreker behovet for grundig dokumentering av fysiske skader, så vel som mental tilstand ved legeundersøkelse etter overgrep for å sikre de juridiske rettighetene for voldtektsofre.

– Samtidig handler ikke dette bare om bevissikring. Overgrep medfører risiko for både akutte skader og langsiktige helseproblemer.

– Det er derfor viktig å gjøre kjent at de som blir utsatt for seksuelle overgrep, ikke trenger å anmelde forholdet for å få medisinsk hjelp, sier hun.

Overgrepsenheten er et gratis og døgnåpent helsetilbud der man kan få både akutt medisinsk hjelp og tilbud om psykososial oppfølging uavhengig av eventuell politianmeldelse.

Svært få nekter

I 2007 ledet førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes Riksadvokatens undersøkelse av kvaliteten på påtalevedtak i voldtektssaker som endte med frifinnelse. Omtrent samtidig var han med i regjeringens voldtektsutvalg.

Soknes ser flere mulige grunner til at såpass få saker blir sendt til rettsmedisinsk analyse, blant annet tid. Prøver tatt over 72 timer etter et overgrep, har svært begrenset rettslig verdi.

Behovet for analyse reduseres også ved at svært få siktede nekter for å ha vært i kontakt med den voldtatte. I dag vet de aller fleste at de vil bli avslørt av DNA-spor. Derfor hevder de at alt skjedde frivillig.

Utvidet voldtektsbegrep

I 2003 ble Norge kritisert av FNs kvinnekomité fordi så få voldtektssaker fører til domfellelse. Situasjonen er tilsynelatende forverret:

I perioden 1989–1992 endte 29 prosent av sakene fra voldtektsmottaket på St. Olav med fellende dom. I perioden 1997–2003 hadde tallet falt til 13 prosent.

– Mye av dette kan nok forklares med at loven ble endret i 2000. Norge har nå fått inn en bestemmelse om at det også er voldtekt når overgriper har utnyttet offerets tilstand, blant annet rus.

– Dette har i mange tilfeller gjort det vanskeligere å bevise skyld, poengterer førstestatsadvokaten.

Det gylne øyeblikk

Han er helt enig med Stene i at tidlig og grundig innsats er viktig:

– Politiet i New York bruker begrepet ”The Golden Hour”. Det handler om hvor avgjørende det er at folk blir tatt på alvor med det samme, og at medisinske og andre spor blir sikret.

– I en situasjon der påstand står mot påstand, blir det uhyre viktig å dokumentere best mulig hvilken tilstand den voldtatte er i. Selv har jeg i mer enn én sak stilt retten det retoriske spørsmålet: ”Er dette en typisk tilstand etter et frivillig samleie?”, forteller Soknes.

I denne første timen spiller holdninger og kunnskap hos politi og medisinsk personell stor rolle.

– Dessverre svinger kvaliteten fremdeles alt for mye fra person til person, fra sted til sted og fra gang til gang. Det er nok på dette området vi har aller mest å hente for å få flere domfellelser, konkluderer Soknes.

Referanse:

Stene, Ormstad & Schei: Implementation of medical examination and forensic analyses in the investigation of sexual assaults against adult women: A retrospective study of police files and medical journals, Forensic Science International, Volume 199, Issues 1-3, 15 June 2010, Pages 79-84, doi:10.1016/j.forsciint.2010.03.016.