Anestesilege Kaj Fredrik Johansen og Sintef-forsker Ingerid Reinertsen tester ut løsningen på en pasient ved St. Olavs Hospital. (Foto: Thor Nielsen/Sintef)

Lager rimelig ultralydutstyr som er lett å bruke

Norske gründere og forskere står bak en ny og enklere ultralydteknologi. Løsningen kan bety farvel til tunge og dyre ultralydmaskiner og bilder som er vanskelig å tolke.

Om prosjektet

BIA- prosjekt (Brukerstyrt innovasjonsarena, i regi av Norges Forskningsråd)

Kommersiell partner: Biim Ultrasound AS (tidligere EyeLife AS)

FoU partner: SINTEF

Klinisk partner: St. Olavs Hospital, Klinikk for anestesi og intensivmedisin

Varighet: 4 år

Økonomisk ramme: Ca. 22 millioner NOK

Planlagt lansering av Biim konseptet er 3. kvartal 2017. 

Biim Ultrasound ble etablert i 2011 under navnet EyeLife AS.

De har i dag 11 ansatte, fordelt på kontorene i Narvik i Norge, Oulu i Finland og Fort Lauderdale i USA.

En ultralydprobe og en mobilapp med en anatomisk variant av svartjenesten Siri skal gi helsepersonell et billig og enkelt ultralydverktøy. Det vil gjøre teknologien mer tilgjengelig, også i lavkostland.

Å tilby rimeligere og enklere ultralyd for et bredt spekter av helsepersonell er et langsiktig mål for gründerbedriften Biim Ultrasound AS i Narvik. Men aller først retter de seg mot det amerikanske helsemarkedet.

– Det er alltid viktig å sikre at det ikke skjer feil når man fører en nål eller kateter inn i menneskekroppen. Og i et helsesystem som er forsikringsbasert, er det kanskje et ekstra behov for å sikre at det ikke skjer feil eller blir infeksjoner når man setter inn kanyler i en pasient, sier Michelle Opshaug, som er markedsansvarlig i den lille Narvik-bedriften.

Kanyler fungerer som en slags port inn i pasientens blodåre og benyttes for eksempel under kreftbehandling, eller når annen medisin må gis intravenøst.

– I dag settes disse kanylene inn av spesialtrente sykepleiere. De amerikanske forsikringsselskapene har nå drevet fram et krav om at det skal brukes ultralyd som veileder under prosedyren. Årsaken er at det minimerer feilstikk og minimerer sjansen for fordyrende komplikasjoner eller i verste fall fatale utfall.

Derfor har vi utviklet en ultralydløsning spesielt rettet mot dette i første omgang, som snart skal til godkjenning hos amerikanske helsemyndigheter, sier Opshaug.

Tett samarbeid med klinikere og forskningsmiljø 

Nå har gründerne søkt bistand til videreutvikling hos forskningsmiljøet i Trondheim.

Sintef, NTNU og universitetsklinikken ved St. Olav i Trondheim har nemlig markert seg som pionerer innen såkalt ultralydassistert kirurgi og fosterdiagnostikk i en årrekke.

Grunnen til det er det tette samarbeidet mellom teknologer og kirurger, som sammen har utviklet såkalt bildebasert navigasjon i snart 50 år. Slike systemer gjør at legene kan se det som skjer inne i kroppen på en skjerm, fordi bildene oppdateres i sanntid ettersom kirurgen opererer.

Teknologien, som kalles bildestyrt kirurgi, har gjort en rekke kirurgiske inngrep langt tryggere og gitt økt overlevelse hos mange pasientgrupper, ikke minst innen nevrokirurgi.

Ultralyd er kirurgenes «GPS»

Såkalte kikkhullsoperasjoner ville for eksempel vært umulige å gjennomføre uten gode ultralydbilder i sanntid. Men nå skal altså teknologien overføres til en billigversjon som i første omgang skal bli brukt til ultralyd av blodårer og samtidig ha et enkelt brukergrensesnitt og en innebygget «anatomisk veileder».

Ultralydproben er trådløs og kobles til enkle, bærbare enheter som mobiltelefoner eller nettbrett, via en app.

Seniorforsker Ingerid Reinertsen leder forskningsarbeidet hos Sintef:

– Det vi bidrar med er det vi kan best: navigasjon og bilder av kroppens indre. I praksis betyr det at vi utvikler tredimensjonale sanntidsmodeller av kroppens anatomi basert på ultralyd.

Nå skal vi i tillegg utvide denne informasjonen med veiledning i form av tekst og grafikk, slik at det skal bli enklere for helsepersonell å forstå bildene, slik at de enkelt kan se om de har funnet en blodåre eller for eksempel nerve.

Å lære å tolke og forstå ultralydbilder krever nemlig mye praktisk øvelse.

Med seg i utviklingsteamet har forskerne to leger: akuttmedisiner Erik Solligård og anestesilege Kaj Fredrik Johansen ved St. Olavs hospital.

– De er svært viktige for prosjektet fordi de kan teste systemet og bidra med sine kliniske erfaringer gjennom hele utviklingsløpet, sier Reinertsen.

Blir til med kunstig intelligens

Systemet blir utviklet ved hjelp av såkalt maskinlæring, som er en form for kunstig intelligens basert på automatisk gjenkjenning av komplekse mønstre og evnen til å kunne ta intelligente beslutninger. Datagrunnlaget består av et «bibliotek» av ultralydbilder som allerede er tolket, forklarer Reinertsen.

Posisjoneringssystemet har forskerne utviklet ved hjelp av kameraet som finnes i nettbrettet eller mobiltelefonen. Ultralydproben har nemlig fått en markør som dette kameraet kan se hvor befinner seg.

Reinertsen har god tro på teknologien fordi den ligger vesentlig lavere i pris enn for eksempel en røntgenmaskin eller en CT-maskin, som koster flere hundre tusen kroner.

– I tillegg vil den få et brukergrensesnitt som gjør at man ikke trenger å være ultralyd-ekspert for å ha god nytte av systemet, legger forskeren til.

Lang læreprosess

Sturla Eik-Nes, lege og professor i fosterdiagnostikk ved NTNU, synes systemet virker som en god idé. Professoren har basert mesteparten av sitt virke på nettopp ultralyd innenfor både fosterdiagnostikk og medisin, og understreker at ultralydteknologien er årsak til mange medisinske framskritt som er blitt gjort de siste årene.

– Muligheten til å raskt kunne legge inn forskjellige typer kanyler er en viktig prosess som kan redde liv. Han trekker fram at å sette kanyler kan være komplisert, alt etter hvilke organer en sikter mot, og at det tar tid å bli god. Man må gjøre mange feil for å bli god. Dessuten kan det få store følger for pasienten om man stikker feil.

Med nålstyring ved hjelp av ultralyd vil den jobben bli både lettere og sikrere å gjennomføre for leger og sykepleiere, og dermed også sikrere for pasienten.

– Jeg må medgi at jeg har undret på hvorfor ingen har laget en slik løsning før, sier Eik-Nes.

Selv har han avgjørende hjelp av ultralyd både til diagnostikk og behandling i fostermedisin. Da kan venene være ned til 2,5 millimeter i diameter.

– Når kanylen er 1,2 millimeter bred, har en svært lite slingringsmonn, og må være stø på hånda. Dette hadde vi aldri klart uten ultralyd, sier den erfarne legen.

Powered by Labrador CMS