NGU-forskerne Rolf Tore Ottesen (t.h.) og Morten Jartun på Prins Karls Forland utenfor vestkysten av Spitsbergen sist sommer.
Dette er PCB
PCB er et industrikjemikalium som ble utviklet på 1920-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig.
Produktene, som blant annet omfattet maling, elektronikk og byggprodukter, avga PCB til omgivelsene. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde. PCB kan fremdeles finnes i maling, fugemasser og betong på eksisterende bygninger satt opp eller renovert i tidsperioden 1940-1980.
På 1970-tallet ble det avdekket til dels alvorlige helseeffekter på mennesker, men også i blant annet isbjørn og sel på Svalbard. Fra 1980 ble det forbudt å bruke stoffene i den industrialiserte del av verden.
- Forurensningen spres til sjøen. Konsentrasjonen av PCB på sjøbunnen har økt de siste 12 årene, fastslår forskere.
Forskerne finner igjen miljøgiftene i dyrelivet i fjorden:
- Det er fullt mulig å rette på problemet. Flere tiltak på land kan begrense spredningen fra bosetningene, mener seniorforsker Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Sjekket flere fjorder
Sist sommer arbeidet et bredt sammensatt forskerteam med prøvetaking og undersøkelser flere steder på Svalbard. I noen prøver fra Grønfjorden utenfor Barentsburg fant de også ferske spor av det giftige og for lengst forbudte stoffet DDT.
- Sammenholdt med at det også er blitt mer PCB i sjøbunnen utenfor Barentsburg og Pyramiden siden 1997, tyder alt på at det er aktive lokale forurensningskilder på land, sier Ottesen.
Det tverrfaglige PCB-teamet som har arbeidet på Svalbard er satt sammen av Sysselmannen, Statens forurensningstilsyn, NGU, Norges vassdrags- og energidirektorat, Universitetet på Svalbard og Akvaplan–Niva.
Undersøkelsene viser at de høyeste nivåene av PCB i fjordene på Svalbard er funnet i Billefjorden utenfor Pyramiden. Her har PCB-nivået på sjøbunnen økt siden 2005.
Samtidig viser prøvene at nivået av PCB i Adventfjorden ved Longyearbyen har gått ned de siste årene, til det som betraktes som lave konsentrasjoner.
Mye fra maling
Forskerne kan samtidig fastslå at bunndyr og fisk som lever på sjøbunnen ved Barentsburg inneholder betydelig mer miljøgifter enn for eksempel torsk og hyse, som ikke er stedbundne.
- Det igjen viser at forurensningen i fjordene er klart knyttet til lokale kilder i bosetningene, sier Ottesen.
Rolf Tore Ottesen tar prøver av maling på flyplassen i den russiske bosetningen Barentsburg.
Han påpeker til at cirka halvparten av byggene i russiske Barentsburg har PCB i bygningsmaterialene, hovedsakelig i malingen, og at avflassende maling er den viktigste kilden til spredning av PCB fra bygg.
I Longyearbyen har 10 av 73 undersøkte bygg PCB-holdige ytre fasader, men nivåene er lave.
Samlet sett er det hentet inn 560 prøver fra maling, betong og jord fra alle bosetningene på Svalbard. Resultatet fra 2009 bekrefter og supplerer tidligere resultater.
Totalt er det siden 2007 samlet inn og analysert 1 100 prøver. Alle bygningene i Barentsburg og Pyramiden er nå undersøkt.
Spres under regnskyll
Annonse
- Analysene viser at PCB-en som er påvist i de russiske bosetningene er av sovjetisk type. De siste beregningene tyder på at det er anslagsvis 650 kg PCB i overflatejorda i Pyramiden. I Barentsburg er det tilsvarende 300 kg, og i Longyearbyen er det 8 kg, forteller Ottesen.
Det er også gjort målinger og beregninger av vannføringen og partikkeltransporten i bekker i Pyramiden og Barentsburg. Resultatene bekrefter at det foregår transport av PCB-holdig materiale fra land til sjøbunn, blant annet under vårflom og regnskyll.
Bekkene som drenerer Barentsburg transporterer årlig cirka 100 tonn materiale fra kilder på land og til det marine miljøet. Massene inneholder cirka 10 gram ren PCB.
- Dette høres kanskje lite ut, men påvirkningen på det lokale økosystem er dramatisk, påpeker Ottesen.
Innsamling av avfall
Forskerne tar jordprøver fra strandsonen i Grumant mellom Barentsburg og Longyearbyen.
Samtidig er de russiske bosettingene i gang med å fase ut kondensatorer fra lysarmatur. Slike kondensatorer har svært høye nivåer av PCB.
Det er levert om lag 1 000 enheter til avfallsanlegget i Longyearbyen, og det gjenstår å fjerne i underkant av 2 000 fra de russiske bosetningene.
Arbeidet i de norske bosettingene er sluttført etter at 1 000 kondensatorer er skiftet ut og levert til destruksjon.
- I tida framover skal NGU lage et aktsomhetskart for Barentsburg og Pyramiden for å vise hvor problemet ligger. Samtidig må myndighetene få på plass et egnet avfallssystem i Barentsburg, sier Rolv Tore Ottesen.
