- Forurensningen spres til sjøen. Konsentrasjonen av PCB på sjøbunnen har økt de siste 12 årene, fastslår forskere.

Forskerne finner igjen miljøgiftene i dyrelivet i fjorden: 

- Det er fullt mulig å rette på problemet. Flere tiltak på land kan begrense spredningen fra bosetningene, mener seniorforsker Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sjekket flere fjorder

Sist sommer arbeidet et bredt sammensatt forskerteam med prøvetaking og undersøkelser flere steder på Svalbard. I noen prøver fra Grønfjorden utenfor Barentsburg fant de også ferske spor av det giftige og for lengst forbudte stoffet DDT.

- Sammenholdt med at det også er blitt mer PCB i sjøbunnen utenfor Barentsburg og Pyramiden siden 1997, tyder alt på at det er aktive lokale forurensningskilder på land, sier Ottesen.

Det tverrfaglige PCB-teamet som har arbeidet på Svalbard er satt sammen av Sysselmannen, Statens forurensningstilsyn, NGU, Norges vassdrags- og energidirektorat, Universitetet på Svalbard og Akvaplan–Niva.

Undersøkelsene viser at de høyeste nivåene av PCB i fjordene på Svalbard er funnet i Billefjorden utenfor Pyramiden. Her har PCB-nivået på sjøbunnen økt siden 2005.

Samtidig viser prøvene at nivået av PCB i Adventfjorden ved Longyearbyen har gått ned de siste årene, til det som betraktes som lave konsentrasjoner.

Mye fra maling

Forskerne kan samtidig fastslå at bunndyr og fisk som lever på sjøbunnen ved Barentsburg inneholder betydelig mer miljøgifter enn for eksempel torsk og hyse, som ikke er stedbundne.

- Det igjen viser at forurensningen i fjordene er klart knyttet til lokale kilder i bosetningene, sier Ottesen.

Han påpeker til at cirka halvparten av byggene i russiske Barentsburg har PCB i bygningsmaterialene, hovedsakelig i malingen, og at avflassende maling er den viktigste kilden til spredning av PCB fra bygg.

I Longyearbyen har 10 av 73 undersøkte bygg PCB-holdige ytre fasader, men nivåene er lave.

Samlet sett er det hentet inn 560 prøver fra maling, betong og jord fra alle bosetningene på Svalbard. Resultatet fra 2009 bekrefter og supplerer tidligere resultater.

Totalt er det siden 2007 samlet inn og analysert 1 100 prøver. Alle bygningene i Barentsburg og Pyramiden er nå undersøkt.

Spres under regnskyll

- Analysene viser at PCB-en som er påvist i de russiske bosetningene er av sovjetisk type. De siste beregningene tyder på at det er anslagsvis 650 kg PCB i overflatejorda i Pyramiden. I Barentsburg er det tilsvarende 300 kg, og i Longyearbyen er det 8 kg, forteller Ottesen.

Det er også gjort målinger og beregninger av vannføringen og partikkeltransporten i bekker i Pyramiden og Barentsburg. Resultatene bekrefter at det foregår transport av PCB-holdig materiale fra land til sjøbunn, blant annet under vårflom og regnskyll.

Bekkene som drenerer Barentsburg transporterer årlig cirka 100 tonn materiale fra kilder på land og til det marine miljøet. Massene inneholder cirka 10 gram ren PCB.

- Dette høres kanskje lite ut, men påvirkningen på det lokale økosystem er dramatisk, påpeker Ottesen.

Innsamling av avfall

Samtidig er de russiske bosettingene i gang med å fase ut kondensatorer fra lysarmatur. Slike kondensatorer har svært høye nivåer av PCB.

Det er levert om lag 1 000 enheter til avfallsanlegget i Longyearbyen, og det gjenstår å fjerne i underkant av 2 000 fra de russiske bosetningene.

Arbeidet i de norske bosettingene er sluttført etter at 1 000 kondensatorer er skiftet ut og levert til destruksjon.

- I tida framover skal NGU lage et aktsomhetskart for Barentsburg og Pyramiden for å vise hvor problemet ligger. Samtidig må myndighetene få på plass et egnet avfallssystem i Barentsburg, sier Rolv Tore Ottesen.

Bakgrunn:

Resultatene fra arbeidet presenteres i en samlerapport i begynnelsen av 2010 og på NGUs seminar om Hydrogeologi og miljøgeokjemi i starten av februar.