Da Afrika og Amerika skilte lag

Geologer har tatt nye prøver som kan gjøre det lettere å plassere Afrika på kartet i tiden før åpningen av Sør-Atlanteren for 130 millioner år siden.

Publisert
(Illustrasjon: www.colourbox.no)
(Illustrasjon: www.colourbox.no)

The African Plate

  • Prosjektet The African Plate (TAP) er finansiert av Statoil og NGU fram til sommeren i 2011.
  • Eksterne partnere er Witwatersrand-universitetet, Universitet i Oslo, Universitetet i Trieste, Naturhistorisk Museum i London og GFZ, det tyske geoforskningssenteret i Potsdam. 

Steinprøvene er tatt i vulkanske bergarter i Namibia i det som den gang var Etendeka vulkanprovins.

– Dette vulkanområdet hadde utbrudd et par millioner år før åpningen av Sør-Atlanteren fant sted.

– Dermed kan prøvene bidra til å posisjonere det afrikanske kontinentet enda bedre, sier leder Carmen Gaina ved laget for geodynamikk ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

– Samtidig kan vi avsløre mer av Etendekas hemmeligheter: Vulkanprovinsen er trolig resultat av en mantelsøyle som kom fra dypet av jorden og slo sprekker i den gamle jordskorpen som holdt Afrika og Sør-Amerika sammen, påpeker Gaina.

Prøvetaking i zoo

Feltarbeidet i Namibia er gjort av norske og sør-afrikanske forskere som en del av prosjektet The African Plate (TAP), hvor målet er å forbedre kunnskapen om jordskorpeplatenes bevegelser gjennom geologisk tid.

– Det var en flott opplevelse, som å reise i en dyrehage, forteller NGU-forsker Morgan Ganerød om det ukelange feltarbeidet i hjertet av Namibia.

– Med temperaturer over 42 varmegrader og sikksakk-kjøring mellom elefanter, giraffer og sebraer, fikk vi samlet meget gode prøver for såkalte paleomagnetiske analyser, sier han.

Paleomagnetisme er magnetisme som er blitt bevart i mineraler og bergarter fra de ble dannet. Den reflekterer retningen av Jordens magnetfelt på den tiden, og hjelper dermed til med å forklare forskerne hvor området befant seg da bergartene størknet.

Norske og sør-afrikanske forskere i arbeid med å hente inn prøver fra berggrunnen i Namibia.
Norske og sør-afrikanske forskere i arbeid med å hente inn prøver fra berggrunnen i Namibia.

Store vulkanområder

Selve Etendeka danner den østre delen av den enorme vulkanprovinsen Paraná-Etendeka, som omfatter både Namibia, Brasil, Uruguay og Argentina. Dette er en av mange store vulkanske områder på jorden.

De vulkanske bergartene som utgjør Paraná-Etendeka-provinsen ble dannet for cirka 132 millioner år siden, da Sør-Amerika og Afrika hang sammen og var ett kontinent.

– De store vulkanske provinsene er etter alt å dømme dannet av mantelsøyler som har sitt opphav 2800 kilometer nede i jorden, ved grensen mellom mantelen og kjernen.

– Slike søyler frakter varm, flytende magma til overflaten, og er ofte knyttet til store hendelser som rifting og plateseparasjon, opplyser Morgan Ganerød.

Morgan Ganerød fra NGU borer seg inn i bergveggen for å ta prøver.
Morgan Ganerød fra NGU borer seg inn i bergveggen for å ta prøver.

Han viser til at plateseparasjonen mellom Sør-Amerika og Afrika skjedde ved rifting over mantelsøylen Tristan da Cunha for cirka 130 millioner år siden. Øya Tristan da Cunha ses nå som en varmeflekk i Sør-Atlanteren.

Utryddelse av arter

Store vulkanske provinser kan også direkte lenkes til klimakriser og masseutryddelse av arter. De har hatt direkte innvirkning på livets utvikling:

– En debatt handler om at utryddelsen av dinosaurene og 75 prosent av de andre artene på jorda for 65 millioner år siden, kan henge sammen med enorme utbrudd i det som kalles Deccan vulkanprovins i India.

– Inntil nå har de fleste forskerne ment at utryddelsen på den geologiske tidsgrensen mellom kritt og tertiær, må knyttes til et gigantisk meteornedslag i Mexicogulfen. Ennå vet vi ikke hva som er riktig, sier Ganerød.