Forskningsfartøyet Seisma sveiper Storfjorden med seismikk og en avansert, sidesøkende sonar. Meter for meter blir fjordbunnen kartlagt av forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Godt forberedt

På bakgrunn av de detaljerte kartene skal Norges Geotekniske Institutt (NGI) lage en nøyaktig terrengmodell av havbunnen. Her kan de beregne hvordan flodbølger vil bygge seg opp og slå inn over strendene, dersom Nordnesfjellet en dag går i sjøen.

- Det er viktig å skaffe seg mest mulig kunnskap om både fjellet og fjordbunnen. Slik kan vi være forberedt dersom det verste skulle skje, sier forsker Oddvar Longva ved NGU. Han er skipper om bord på FF Seisma og har lang erfaring med å kartlegge bunnforholdene i norske fjorder.

Store flodbølger

Det verste som kan skje her er om flere millioner kubikkmeter fjellmasse en dag raser ned over E6 og havner i fjorden. Den vil skape en flodbølge som rammer kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord. Til sammen 6000 mennesker med bygninger, industri og jordbruk kan i ytterste konsekvens bli rammet.

- Sannsynligheten for at fjellet går i fjorden i nærmeste framtid er ikke så stor, men konsekvensene blir svært store hvis det skjer. Derfor er det stor risiko forbundet med et ustabilt fjellparti, understreker NGU-forsker Terje H. Bargel.

- Når vi har lært oss hvordan den ustabile fjellkroppen oppfører seg og samtidig har kartlagt terrenget under havoverflaten, blir det mye enklere for kommunene å planlegge både varsling og evakuering, sier han.

Faren tas på alvor

Terje H. Bargel er leder for skredlaget ved NGU og er svært fornøyd med at myndighetene nå prioriterer arbeidet med store fjellskred.

- Stortinget har gitt oss fem millioner kroner ekstra i år for å undersøke faren for store fjellskred. Ved NGU setter vi et sterkt fokus på store fjellskred med mer enn 100 000 kubikkmeter masse, som kan gå rett i fjordene og sette opp flodbølger. I Troms har vi undersøkt 13 steder som har et potensial for å utvikle store fjellskred. Lyngen er det absolutt viktigste området, fastslår Bargel.

Fjellområdet som er i bevegelse ligger i den nordlige delen av Nordnes. NGU har ved flere anledninger undersøkt fjellet, både gjennom geologisk kartlegging og geofysiske målinger.

Den truende fjellskrenten er fire hundre meter bred, fem hundre meter høy og mellom femti og hundre meter dyp. Nå blir det montert nye overvåkingsinstrumenter på fjellet.

Lasermålere og strekkstag skal overvåke henholdsvis bevegelser i fjellet og utvidelsen av sprekkene. I tillegg blir det installert en værstasjon for å overvåke vind, temperatur og nedbør.

Friskmelder Sogn

Også i Sogn og Fjordane, og i Møre og Romsdal, arbeider NGU med faren for store fjellskred i år.

- De foreløpige resultatene fra Sogn og Fjordane er svært positive. Det er ikke fare for noen store fjellskred i fylket, sier Bargel. Han understreker imidlertid at det ikke er tatt hensyn til faren for mindre skredhendelser, som steinsprang eller utfall av enkeltblokker.

- Til det trengs det mye mer detaljerte undersøkelser, sier skredforskeren.

forskning.no presiserer, 5.9.2007:

Etter at dette intervjuet ble gjort, understreker Norges geologiske undersøkelse at uttalelsene om fjellskred i Sogn og Fjordane er basert på befaring og undersøkelser av noen avgrensede områder i fylket.

Arbeidet med å kartlegge faren for store fjellsked i Sogn og Fjordane vil fortsette med videre undersøkelser og analyser, både i år og neste år.

Det er i følge NGU derfor altfor tidlig å avblåse faren for store fjellskred i fylket.