"REGNVÆR: Vi krysser elva Vychegda ved et sølete ferjeleie på veg østover. Elva har sitt utspring i Uralfjellene og renner vestover inn i Dvina ved byen Kotlas."
Evgeniy Vyotkin krenger den fullastede varebilen sin gjennom gjørma og gynger den opp på en gressbakke. Den vasstrukne hellingen ned mot elva er et ferjeleie. Om litt puster det svart røyk langs floden og en dunkende motorbåt bukserer et lavt stålskrog inn mot bredden. Den skal vi spinne oss opp på for å bli skysset over til den andre siden.
Innsjøer i istiden
"I GRENSELAND: Landemerket viser at vi er kommet til republikken Komi. Her bor det vel en million mennesker, de aller fleste i byer. På bygda er folk stort sett samlet i små landsbyer."
Vi er på veg inn i Komi-republikken i det nordlige Russland, gjennom den endeløse taigaen mot øst. Norske, russiske og tyske geologer leter etter spor av de enorme innsjøene som var demt opp av isen i nord under siste istid.
Vi har valgt den lengste og dårligste vegen fra byen Kotlas i Arkhangelsk fylke, den som krysser elva og strekker seg slakt og humpete 42 mil mot hovedstaden Syktyvkar. Den langt raskere nyvegen mangler fast dekke noen kilometer midtveis og forvandler seg til en uframkommelig leirsuppe når det regner.
Mange arbeidsleire
Det er her komifolket holder til, men de etniske komiene er ikke lenger i flertall.
"PÅ VEG: Skiltet viser veg til landsbyen Ust Nem, som betyr osen fra elva Nemi."
Josef Stalin opprettet en rekke fangeleire som en del av Gulag også i disse delene av Russland. Hit sendte han dissidenter, opposisjonelle, politikere og intellektuelle. Den iskalde kullgruvebyen Vorkuta i nordøst - med en gjennomsnittstemperatur på minus 20 grader i januar - oppsto rundt et av de største kompleksene av fangeleirer i den europeiske delen av Russland. Det er anslått at cirka én million fanger var innom leirene her fra 1930 til nedbyggingen startet på midten av 1950-tallet.
"VELKOMMEN: Rektor Margarita Hayredinova (i midten) signerer kontrakten for leie av to klasserom i fem dager på skolen i Ust Nem. Til venstre feltassistent Alexander Smirnov og geolog Denis Kuznetsov, til høyre biologilærer Nina Ulyashova og NGU-geologene Maria Jensen og Astrid Lyså."
Senere har mange av de internerte og deres etterlatte fra Stalin-tida blitt værende, nå som komi-russere.
Geologi i stor skala
Det er blitt natt før vi velter inn i Syktyvkar.
"VEDLAGER: De iskalde vintrene i Komi krever store lager av tørr ved. De laftede tømmerhusene, eller izbaene, er konstruert for å holde på varmen."
Hele vegen fra trelastbyen Kotlas, med Russlands største papirfabrikk i utkanten, har vi romlet oss gjennom det flate, ensomme landskapet med små landsbyer, massiv barskog og slake høydedrag. Nå og da ser vi glimt av den 1100 kilometer lange og tause Vychegda, som bare en sjelden gang våkner og brøler med vannmassene når elveslyngen er for skarp eller bunnen for bratt.
- Dette er geologi i stor skala. Vi arbeider i et område som er større en Frankrike, forklarer forsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han leder den ni personer store gruppen av forskere og assistenter på årets feltarbeid i Russland.
"UST NEM: Det er kveld i Ust Nem og folk holder seg innendørs. Cirka 800 mennesker bor her, mange er småbrukere som driver med fe, poteter og grønnsaker."
- Når landskapet er så ensartet som her, kan det vi finner ett sted ha stor gyldighet flere titall mil unna. Sånn er det ikke i Norge, hvor alt forandrer seg fra dalføre til dalføre, forklarer han.
Gjestfrie verter
Dagen etter har vi nådd landsbyen Ust Nem. Laftede tømmerhus, eller izbaer, svartbeisede med hvite vinduskarmer, preger gatebildet. En og annen geit breker i en hage. Ungene er på veg fra skolen, biler er nesten fraværende, men butikken er åpen og har alt.
Vegen tar en sving videre gjennom et par andre landsbyer i nærheten, før den retter seg ut mot vest igjen. Nå er vi er bare 20 mil fra Uralfjellene, i dette området har Vychegda sine kilder og her skal feltarbeidet ta til.
"MIDDAG: Forskere og assistenter samlet til middag i formingssalen på skolen i Ust Nem. Fra venstre Denis Kuznetsov, Udo Müller, Astrid Lyså, Eiliv Larsen, Maria Jensen, Evgeniy Vyotkin, Natasha Ivanova og Alexander Smirnov."
Rektor Margarita Hayredinova ved grunnskolen i byen er gjestfriheten selv. Hun leier gjerne ut et klasserom for noen dager, og gjør formingsrommet om til matsal for følget fra vest.
Likevel; Margarita Hayredinova og lærer Nina Ulyashova er bekymret for fremtiden til de 800 innbyggerne i Ust Nem: - Vår skole dekker tre landsbyer. Nå går det 130 elever her, for bare 20 år siden var tallet over 300. Folk flytter fra landsbygda og inn til byene, forklarer hun.
Annonse
"REGNVÆR: Vi krysser elva Vychegda ved et sølete ferjeleie på veg østover. Elva har sitt utspring i Uralfjellene og renner vestover inn i Dvina ved byen Kotlas."
Arbeidsledighet
Når vi våkner i teltene våre med snø i luften en junimorgen, er det lett å skjønne hvorfor de enorme forrådene av ved ligger saget, kløvd og stablet ved hvert et izba i alle landsbyer.
De iskalde vintrene er likevel bare en av utfordringene for den populære presidenten Vladimir Torlopov i Komi:
"BANJA: De små badehusene er tømret opp ute på gårdsplassene. Innenfor gjør heten under med slitne og kalde kropper."
Tobarnsfaren er selv geolog, og kan riktig nok glede seg over den godt gående kullindustrien og den omfattende produksjonen av olje og gass fra republikken.
Likevel, mange av de gamle kollektivbrukene ligger brakk, og den grisgrendte landsbygda er preget av både arbeidsledighet og alkoholmisbruk.
Men banjaen varmer. Mange av eiendommene har et badehus, et lite tømret anneks ute på gårdsplassen med to små rom. Når vi trer inn, kler av oss og dukker inn i den gloheite saunaen, er renselsen fullkommen.
"RØDE FANER: Udo Müller (t.v.), Alexander Smirnov og Denis Kuznetsov tillater seg å harselere med ikonene fra det gamle Sovjetunionen."
Hammer og sigd
Dagen etter: Bak en dør i en gang innerst i skolebygningen finner feltassistent Alexander Smirnov, geolog Denis Kuznetsov og student Udo Müller røde faner og flagg med sigd, hammer og salige Vladimir Iljitsj Uljanov Lenins ordspråk “Vær forberedt, alltid forberedt!”
I dag kan disse unge mennene, som er født inn i en tid med Sovjetunionen, men som har vokst opp med Russland, tillate seg å harselere over sin nære fortid. De holder fanen høyt hevet, hilser på gammelt sovjetvis - og ler.
