Rajesh Kumar og kolleger har gjort oppsiktsvekkende funn. (Foto: Øyvind Skogmo Hansen, NTNU)
Rajesh Kumar og kolleger har gjort oppsiktsvekkende funn. (Foto: Øyvind Skogmo Hansen, NTNU)

Høyoppløste bilder avslører tegn på slitasjegikt

I et laboratorium i Trondheim har forskere gjort en viktig giktoppdagelse som gir håp om enklere diagnostisering i fremtiden.

Publisert

Slitasjegikt (osteorthritis) er den vanligste formen for leddgikt, og det anslås at mellom 10 og 15 prosent av befolkningen lider av sykdommen.

Det er en kompleks tilstand med flere overlappende lidelser. Den kommer ofte snikende på pasienten og er av ulike årsaker vanskelig å diagnostisere på et tidlig stadium.

Mange føler smerte eller begrenset bevegelighet i måneder og år, og det koster både pasienten og samfunnet store summer. Det er heller ikke uvanlig å bli arbeidsufør.

Ukjent årsak

– Slitasjegikt forekommer oftest hos eldre mennesker, men kan også ramme folk helt ned i 20-årsalderen som et resultat av skade eller overforbruk av leddene, sier forsker Rajesh Kumar ved Institutt for fysikk på NTNU.

– Det er en av de vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse. Til tross for grundige undersøkelser de siste tiårene er den nøyaktige årsaken til at sykdommen inntreffer fortsatt uklar.

Kumar har lang erfaring innenfor optikk og fotonikk og har viet de siste tre årene til forskning på slitasjesykdommer.

Sammen med kolleger har han tatt i bruk en relativt ny og avansert teknikk kalt ikke-lineær optisk mikroskopi.

Oppdager viktige tegn

Teknikken gjør det mulig å få et klart, høyoppløst bilde av leddbrusk som gradvis slites ned når sykdom utvikler seg. Bildene viser seg å ha et stort potensial når man ser etter tegn på en leddsykdom, inkludert slitasjegikt.

I tillegg gir 3D-bildene forskerne bedre innsikt i hva som faktisk skjer med leddbrusk under utviklingen av slitasjegikt.

– I en frisk og normal tilstand gjør den jevne og glatte overflaten på brusken at leddet beveger seg friksjonsfritt. Slik er det ikke for personer med som er berørt av slitasjegikt. Her har brusken riper, mikroskopiske sprekker og andre ujevnheter i leddet, sier Kumar.

– Disse er kun synlige ved hjelp av ikke-lineær optisk mikroskopi.

Og nettopp derfor er teknologien viktig. Disse tegnene er avgjørende for å kunne stille riktig diagnose.

Bein mot bein

Tegnene på slitasjegikt klarer ikke å skjule seg for det avanserte mikroskopet. Her ser vi sprekker i overflaten av brusk. (Foto: Rajesh Kumar, NTNU)
Tegnene på slitasjegikt klarer ikke å skjule seg for det avanserte mikroskopet. Her ser vi sprekker i overflaten av brusk. (Foto: Rajesh Kumar, NTNU)

Hos personer med slitasjegikt vil leddbrusk etter hvert slites vekk, og det blir ingen beskyttelse igjen mellom beina i leddet. Dermed vil beina gnisse mot hverandre under bevegelse. Dette kan forårsake store smerter og føre til nedsatt bevegelighet i leddet.

– Ofte kommer pasienten til legen med smerter, og etter flere runder blir det fastslått at gikten har kommet langt. Da kan tilstanden ha vært under utvikling i lang tid, men det blir vanskelig for legen å si noe om forløpet eller når utviklingen startet på grunn av mangel på synlige symptomer.

– En langsom, gradvis utvikling og mangel på nøyaktige karakteriseringsverktøy er noe av det som forhindrer tidlig diagnostisering. Flere undersøkelser trenger å bli gjort for å forstå de underliggende mekanismene i sykdommen, forklarer Kumar.

For lite informasjon

På grunn av mangel på nøyaktighet, reproduserbarhet og høy oppløsning, er nåværende verktøy som røntgen, MR, CT og ultralyd, ikke effektive nok.

– Røntgen blir ikke spesifikt eller sensitivt nok til å kunne oppdage bruskskader. Det gir informasjon om avstanden mellom to ledd, men det gir ingen spesifikk informasjon om brusken som ligger i det aktuelle leddet.

– MR gir litt informasjon om brusk, i hvert fall bedre enn røntgen og CT, men gir ikke høyoppløselige bilder på mikrometernivå, slik ikke-lineær optisk mikroskopi gjør, sier Kumar.

Kumar har mottatt tre millioner kroner fra Helse Midt-Norge. Han vil sammen med sine kolleger fortsette sitt arbeid i minst tre år til og vil etter hvert utføre studien på en større gruppe mennesker.

Tidlig fase

Per i dag finnes det ingen behandling eller noen form for kur for sykdommen – kun symptomlindring. Selv om NTNU-forskernes funn ikke endrer på det, kan det likevel være en viktig puslespillbrikke i arbeidet med å forstå sykdommen bedre.

– Vårt arbeid er i en tidlig fase, men dette er et viktig steg mot en bedre forståelse av sykdommen. Det kan muligens lede til tidlig diagnostisering og derfor bedre behandling av slitasjegikt, konkluderer forskeren.

Referanse:

Rajesh Kumar mfl: Nonlinear optical microscopy of early stage (ICRS Grade-I) osteoarthritic human cartilage. Biomedical Optics Express, april 2015, doi: 10.1364/BOE.6.001895.