India, hjem til over en milliard mennesker, regnes i dag som et område med mye kjemisk forurensning. Det finnes imidlertid lite data om forurensning av vannressurser i landet.

I en ny studie har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva), i samarbeid med tsjekkiske og indiske kollegaer, påvist at smeltevann fra isbreer i Himalaya er en viktig kilde til forurensning i den 2500 kilometer lange Gangeselven.

– Smeltevannet frakter med seg miljøgifter som har ligget fastfrosset i breene, forklarer Niva-forsker Luca Nizzetto.

PCB fra fortiden

Forskerne er spesielt interessert i funnet av en gruppe kjemikalier, polyklorerte bifenyler (PCB), som i Ganges i stor grad stammet fra smeltevann fra isbreer. Bruk av PCB har vært forbudt siden 1980, internasjonalt regulert gjennom den globale Stockholmskonvensjonen.

– Det innebærer at transport i atmosfæren i tidligere tiår er en viktig faktor for dagens forurensningstilstand, sier Nizzetto.

– Slik påvirker de smeltende isbreene elvens vannkvalitet og illustrerer koblingen mellom klimaendring og kjemisk forurensning.

• Les også: Fortidas miljøsvin

– Spesielt interessant

Studien, som er publisert i tidsskriftet Environmental Pollution, har tatt for seg hvordan smeltevann fra isbreer kan være en kilde til langsiktig forurensning for vannressursene i en større regional sammenheng, noe som verken har blitt gjort i India eller i et stort nedbørsfelt tidligere.

– Gangesslettens store variasjon i landskap, klima og befolkning gjør den spesielt interessant for denne typen forskning, sier Nizzetto.

Ganges-scenarioet

Effekten av forurensningen fra isbreene er ikke konstant, men varierer med årstidene. I tørkeperioder utgjør smeltevann fra breene opptil 20 prosent av vannet i elven. Dette gjør brevannet til en større bidragsyter til den totale mengden miljøgifter og forurensning i disse periodene.

Prøver av luft, vann og nedfall fra atmosfæren på ulike steder i nedbørsfeltet ble analysert for forekomster av en rekke miljøgifter. Basert på disse prøvene lagde forskerne en modell som beskriver «Ganges-scenarioet».

• Les også: Vannkilder i fare for å forsvinne

– Denne modellen kan komme til nytte i fremtidige prognoser for forurensningseksponering og til risikovurdering og risikostyring av myndighetene, sier Nizzetto.

– Dette er svært viktig, siden modellen dekker et geografisk område som omfatter sju prosent av verdens befolkning og et område med et rikt – og truet – biologisk mangfold.

Moderne kjemikalier blir viktigere

I en annen fersk studie fra det norsk-indiske prosjektet er temaet forekomst av moderne kjemikalier, såkalte perfluorerte forbindelser, i elvevann fra Ganges og i drikkevann fra brønner i nærheten.

Resultatene viser at konsentrasjonene av disse kjemikaliene er lavere i Ganges enn i de store elvene i Europa. Dette tilsier at det foreløpig brukes mindre av slike stoffer i indiske forbrukerprodukter.

– Studien viser imidlertid også at det er en tett kobling mellom konsentrasjoner i drikkevann fra grunnvannsbrønner og vannet i elven, noe som betyr at dette er en type forurensning som er en trussel for framtiden, etter hvert som Indias forbruksmønster vil ligne mer på det i vestlige land, sier Nizzetto. 

Referanser:

Sharma mfl: Melting Himalayan glaciers contaminated by legacy atmospheric depositions are important sources of PCBs and high-molecular-weight PAHs for the Ganges floodplain during dry periods. Environmental Pollution, november 2015, doi: 10.1016/j.envpol.2015.08.012. Sammendrag

Sharma mfl: Perfluoroalkyl substances (PFAS) in river and ground/drinking water of the Ganges River basin: Emissions and implications for human exposure. Environmental Pollution, november 2015, doi: 10.1016/j.envpol.2015.10.050. Sammendrag