Startskuddet går i det øyeblikket mennesker klumper seg sammen og danner bysamfunn med variert virksomhet: Da begynner en storstilt forsøpling. Ned i bygrunnen går smått og stort, farlig og ufarlig, om hverandre. Der blir det liggende. I Trondheim har dette pågått i 1 000 år.

Resultatet er en bygrunn stappfull av farlige miljøgifter. Oppå alt dette bor og arbeider massevis av mennesker. Noen steder er det kanskje ikke så lurt at de gjør det.

Slik er det i alle større byer. Men Trondheim kommune er foreløpig den eneste i landet som prøver å få kontroll på elendigheten. Trondheim har nemlig sørget for to ting: en kartlegging av all bygrunn og en overordnet plan for forurenset grunn og sedimenter.

Brukt og brukt - og brukt igjen

Jorda i Trondheim er en blanding av lokal naturlig mineraljord, gravemasser, sprengstein, organisk materiale, bygningsrester, rivningsavfall og industriavfall. Dette betyr at jorda er «brukt» flere ganger. Byen har hatt nesten alle typer industri og håndverksvirksomhet.

Trondheimsjorda har gjennom generasjonene mottatt miljøgifter som arsen, bly, kadmium, kobber, kvikksølv, sink, tjærestoffer og PCB.

At det måtte ligge atskillig nede i grunnen, var åpenbart for alle som steller med den slags. Men akkurat hvor lå det, alt sammen? Og hvor store var konsentrasjonene?

Verdens mest undersøkte

Fagmiljøer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har lenge vært pådrivere for å ta jordforurensning på alvor. I spissen står kjemiprofessor Rolf Tore Ottesen. Han var tidligere miljødirektør i Trondheim, og startet en omfattende kartlegging av bygrunnen for ti år siden. Til den ble det koblet inn mange slags fagfolk.

- Miljøhistorikeren hjalp oss å få oversikt over hvilken virksomhet som har skapt de forskjellige stoffene og hvor de har tatt veien. Arkeologene lærte oss mye om hvordan forurensningen har utviklet seg gjennom tidene. Vi fant for eksempel at blyforurensningen startet med de aller første bosettingene. Medisinerne hjalp oss til å vurdere funnene i forhold til folkehelsa, forklarer Ottesen.

- Ved kjemiske undersøkelser av jordprøvene fant vi til sammen 32 metallsorter, 16 typer tjærestoffer (PAH) og sju PCB-forbindelser - en gruppe syntetisk framstilte kjemiske forbindelser som har vært benyttet i elektriske komponenter og som tilsetningsstoff til hydrauliske væsker, plast, maling, fugemasse, lim, murpuss og betong.

- Vi kan trygt si at Trondheim har den mest undersøkte bygrunnen i verden, slår kjemiprofessoren fast.

Kvikksølv nær sykehuset

På grunnlag av undersøkelsen blir det nå laget et aktsomhetskart som viser grader av forurensning og hvilke stoffer en har å hanskes med. Kartet viser blant annet at et område som støter til St. Olavs Hospital inneholder store mengder kvikksølv. Det gjenstår å finne ut hva som kan være årsak til kvikksølvforurensningen. Videre viser kartet at store deler av indre bykjerne er alvorlig forurenset.

Så skal det føres kontroll med forurenset jord, og med at ren jord forblir ren. Årlig blir det gravd ut omtrent 715 000 kubikkmeter masse i Trondheim. Om lag 70 000 kubikkmeter av denne jorda er forurenset. Den blir dels lagt i deponi lokalt, dels sendt til det nasjonale mottaket av sterkt forurenset masse, på Langøya i Oslofjorden.

Til sammenligning graves det i Oslo årlig ut 1 600 000 kubikkmeter masse, hvorav 860 000 antas å være forurenset. Bare 16 000 kubikkmeter blir tatt forsvarlig hånd om. Bergen graver årlig ut 947 000 kubikkmeter masse. Av dette er 240 000 kubikkmeter forurenset, men Bergen kan bare redegjøre for 4 000 av dem. Resten er på avveier, og kan godt komme til å bli brukt som fyllmasse i lekeområder.

Trondheim vurderer nå reguleringsplaner og byggesaksbehandling ut fra hva slags miljøgifter som finnes hvor. Det føres streng kontroll med nye byggeprosjekter, og gravemasse som tas ut, må behandles som spesialavfall. Særlig er man på vakt i områder hvor mange barn skal ferdes.

Bly og lærevansker

Det er ikke nødvendigvis slik at vi er i akutt fare der vi ferdes på toppen av tusen års synder. Ofte er det først når vi begynner å grave eller rote i den forurensede jorda, at giftene frigjøres.

Mennesker kan komme i kontakt med forurenset jord ved hudkontakt, ved å spise grønnsaker som er dyrket i et forurenset område, ved å puste inn oppvirvlet jord eller jordgasser, eller ved å spise jord og slikke på skitne fingrer. Det siste gjelder spesielt barn. Undersøkelser har vist at ca ti prosent av alle unger spiser omtrent 200 milligram jord per dag. Noen får i seg enda mer.

Ett av NTNUs samarbeidsuniversiteter i USA har dokumentert at blyforurensning i boligstrøk setter spor i blodprøver av barna som bor der. Oppfølgende studier viser at disse barna gjør det mye dårligere på skolen enn andre barn.

- Dette er bare ett eksempel på at jordforurensning har minst like alvorlige konsekvenser som forurensning av luft og vann. Det ene henger for øvrig sammen med det andre, men foreløpig har jordforurensning hatt alt for lite oppmerksomhet, mener Ottesen.

Han understreker at jordforurensning kan håndteres med relativt enkle midler og viser til praksisen i Trondheim kommune som et foregangseksempel.

Miljøkjemi i praksis

Institutt for kjemi har et eget forskningsprogram for jordforurensning i byer. Aktuelle oppgaver er å undersøke innhold av miljøgifter i forskjellige typer avfall; kartlegge tungmetaller og organiske miljøgifter i nedlagte fyllinger; finne kilder til organiske miljøgifter i bymiljø; og kartlegge miljøgifter i overflatejord.