null (Foto: Erlend Aas, )NTB scanpix
null (Foto: Erlend Aas, )NTB scanpix

Dette er livet ditt i CO2-utslipp

Siden tusenårsskiftet har CO2-utslipp fra norske husholdninger økt med 25 prosent. Transport, bolig og mat bidrar mest.

Publisert

Forbruket til norske husholdninger økte med 26 prosent fra 1999 til 2012. Samtidig økte karbonfotavtrykket vårt omtrent like mye.

Kjartan Steen-Olsen har regnet på hvor i livene våre denne karbonskoen trykker i sitt doktorgradsprosjekt på Program for industriell økologi ved NTNU. Alt en gjennomsnittshusholdning i Norge foretar seg, det vil si alt familien din gjør og bruker penger på, har til sammen et karbonfotavtrykk på 22 tonn CO2 per år, ifølge Steen-Olsens beregninger. 

– Det vil si at hver krone du bruker fører til 44 gram CO2-utslipp, hvis vi tar utgangspunkt i et gjennomsnittsforbruk på 510 000 kroner. Til sammen blir det et like høyt utslipp som hvis du kjører en typisk småbil fire ganger rundt ekvator.

– Men det er gjennomsnittet. Hvor mye utslipp en krone fører til kommer veldig an på hva du bruker den på, sier Steen-Olsen.

Overfylte kles- og kjøleskap

Han har sett på årlige undersøkelser av nordmenns forbruk og delt totalforbruket vårt inn i 12 kategorier. Det er transport, bolig og mat som bidrar mest til CO2-utslippene.

Kjartan Steen-Olsen har delt opp karbonavtrykket til en husholdning i 12 kategorier. (Foto: NTNU)
Kjartan Steen-Olsen har delt opp karbonavtrykket til en husholdning i 12 kategorier. (Foto: NTNU)

– Hver krone du bruker på transport fører til store utslipp. Boliger er mindre utslippsintensive, men vi bruker svært mye penger på boligen vår og derfor blir det store utslipp totalt sett, forteller han.

Karbonfotavtrykket til matforbruket vårt økte med en tredjedel fra 1999 til 2012. Vi spiser for eksempel 13 prosent mer kjøtt og 39 prosent mindre poteter.

Kostholdet vårt består nå av mer karbonintensive produkter som kjøtt- og meieriprodukter, snacks og andre foredlede matvarer. Samtidig har bruken av de mer tradisjonelle produktene som kornvarer og poteter gått en del ned.

En del av den ekstra maten vi kjøper ender som avfall, tror Steen-Olsen.

– Når matforbruket har økt så mye, vil det nok si at mer av maten vår går rett i søpla. Det er jo fysiske grenser for hvor mye et menneske kan spise!

I samme periode har vi også tredoblet vårt forbruk av klær. Vi bruker over dobbelt så mye penger på klær, samtidig som prisen på klær nesten er halvert.

– Det er et oppsiktsvekkende funn! Men det vil ikke nødvendigvis si at vi har tre ganger så mange plagg. Det kan også bety at vi kjøper dyrere klær, sier Steen-Olsen.

Luksuskjøp reduserer utslippene

Analysen til Steen-Olsen fanger ikke opp et skifte mot flere luksusprodukter, men han antar at et slikt skifte har skjedd. Et økt forbruk trenger nemlig ikke bety at vi skaffer oss flere eksemplarer av den samme tingen, men at vi heller kjøper ett eksemplar som er mer eksklusivt.

– Selv om det er en økning i forbruk på bil, vil det ikke nødvendigvis si en økning i antall biler eller mengden bilkjøring, men at vi også kjøper dyrere biler. Dette får vi ikke justert for i metoden vi bruker.

Et annet forbehold han og kollegene har måttet ta i analysene sine er at de bruker en statisk modell fra 2007, og den fanger ikke opp eventuelle omlegginger til mer energieffektiv industri fra 2007 til 2012.

– Men disse forbeholdene er ikke store nok til å rokke ved konklusjonen om at karbonavtrykket til norske husholdninger har økt betydelig. Det er kun snakk om moderate justeringer som ikke vil endre på det store bildet, sier Steen-Olsen.

Billige flyreiser koster i utslipp

Grunnen til at vårt karbonfotavtrykk har blitt tyngre de siste 15 årene, er at lønnsnivået i Norge har økt fortere enn prisen på varene vi kjøper. Dermed får vi større kjøpekraft. Det har vi tatt ut i økt forbruk i alle de 12 kategoriene Steen-Olsen opererer med i sin analyse, men transportkategorien er spesiell.

– På bare noen få år har det blitt en mangedobling i antall utenlandsreiser per person. Når vi vet hvor mye CO2 som blir sluppet ut på en flytur, har en slik vekst mye å si. Få kroner brukt på billige flyreiser fører rett og slett til enorme utslipp, forklarer han.

De utslippsintensive flyreisene har det vært snakk om lenge, og at vi reiser for mye med fly er ikke noe nytt. Men arbeidet til Steen-Olsen har ledet frem til et nytt prosjekt som skal munne ut i konkrete tiltak folk flest kan gjøre for å sette et litt mindre karbonfotavtrykk på jordkloden.

Det er et større samarbeidsprosjekt mellom Program for industriell økologi og Psykologisk institutt ved NTNU og Norges naturvernforbund. Det heter «Folkets klimaforskning» og er finansiert gjennom Norges forskningsråd.

Her skal forskerne finne fram til tiltak som folk flest kan få til og hvor mye utslipp som kan spares inn for hvert tiltak. 

– Så gir vi listen vår med tiltak videre til psykologene. De gjør deretter spørreundersøkelser og intervjuer, og vurderer hvilke tiltak det er størst sannsynlighet for at folk kommer til å ville gjennomføre. Lignende undersøkelser som har blitt gjort tidligere, viser for eksempel at mange er villige til å installere sparepærer og sparedusj, men ikke organisere felleskjøring med naboen til jobb, sier Steen-Olsen.

Referanse:

Kjartan Steen-Olsen: Integrated Economic and Physical Information for Environmental Footprint Modelling. Doktorgradsavhandling, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU 2015.