Muslingenes årringer forteller om klima

Ved å telle og måle årringer på elvemuslinger fra Norge, Sverige, Finland og Russland finner forskerne ut hva som var gode eller dårlige år.

Publisert
Slik ser levende elvemusling ut når de lever på elvebunnen. Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk
Slik ser levende elvemusling ut når de lever på elvebunnen. Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk

Fakta om elvemusling

Elvemusling Margaritifera margaritifera, tidligere kalt elveperlemusling, er en art av muslinger i elvemuslingfamilien (Margaritiferidae) i ordenen Unionoida, underklasse Paleoheterodonta.

Blir 10 - 15 cm lang, opptil 7 cm høy, og har et mørkt, tykt og nærmest nyreformet skall.

I Norge har den vært fredet siden 1993. Foruten perlefiske har også forhold som forsuring, forurensning, utryddelse av laks- og ørretbestander, vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i tilknytning til vassdragene betydning for levevilkårene til elvemuslingene.

Norge og Russland har de største bestandene av elvemusling i Europa.

Elvemusling er internasjonal indikator blant annet i EUs vanndirektiv.

– De eldste muslingene her er rundt 200 år gamle, men jeg har vært borti skjell som har passert 300 år, sier Paul Eric Aspholm, naturveileder og forsker ved Bioforsks stasjon på Svanhovd i Finnmark.

Inne på laboratoriet spenner han fast en elvemusling, som er støpt i plast, inn på et stativ. Han starter motoren som driver ei saktegående diamantsag og på ti minutter har saga skåret muslingen på langs. Deretter dekker han overflaten med en smørje med diamanter på en liten mikrometer.

Rundt seg på benkene på laboratoriet på Framsenteret i Tromsø har Aspholm hundrevis av prøver av elvemuslinger. (Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret)
Rundt seg på benkene på laboratoriet på Framsenteret i Tromsø har Aspholm hundrevis av prøver av elvemuslinger. (Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret)

– Se, nå kan man se årringene helt klart, og vi kan gå tilbake i tid, sier Aspholm.

Bygger tidsserier

Forskeren måler tykkelsene på årringene for å se hva som var gode eller dårlige år.

– Vi går inn i ulike år og tar ut prøver av tungmetaller som er lagret i skallet for å se på mengder og sammensetning, sier Aspholm.

Denne informasjonen blir satt sammen til det som kalles tidsserier, der forskerne kan se hvordan utviklingen har vært over tid.

Jo lengre en tidsserie er, dess bedre kan man fastslå svingninger i klima.

Paul Eric Aspholm på leiting etter elvemuslinger i ei elv på nordkalotten. (Foto: Juho Matti Vuolteenaho)
Paul Eric Aspholm på leiting etter elvemuslinger i ei elv på nordkalotten. (Foto: Juho Matti Vuolteenaho)

Ved hjelp av elvemusling fra Norge, Sverige, Finland og Russland og kuskjell fra havet bygger nå Aspholm og kolleger opp tidsserier som kan vise 200 år.

Gamle muslinger

Noen skjell, som elvemuslinger, kan bli ufattelig gamle. Det gjør at forskerne kan bygge opp enda eldre tidsserier. 

– Vi har for eksempel elvemuslinger i 650 elver i Sverige og 450 i Norge. Ved å studere årringene kan vi finne ut hvordan klimaet var i årene bakover i de forskjellige elvene, sier Aspholm.

– Eksempelvis var det strenge vintre og uår på starten av 1900-tallet, det ser vi tydelig på årringene. 

Nyttig nøkkelart

Elvemuslingene lever i elver i Skandinavia, Mellom-Europa, Sibir og Nord-Amerika. I Norge er den utbredt over store deler av landet fra Sør-Norge til Finnmark.

Bestanden av elvemusling har gått kraftig tilbake, og den regnes som en sårbar eller truet art over hele sitt utbredelsesområde.

Mye skyldes fiske etter perler. Det er imidlertid langt mellom hver musling som inneholder de små skattene. Gjennomsnittlig finnes det bare én musling blant tusen som inneholder perle, og deretter én av tusen perler som er helt perfekt.

I en del elver lager ikke elvemuslingene perler i det hele tatt.

En elvemusling filtrer om lag 50 liter vann fra elva hver dag. Elvemuslingen tar ut ulike organiske rester av planter. Dette renser elvene slik at det ikke blir tykke lag av råtnende plantemateriale på bunnen. Slikt råtnende materiale ødelegger laks- og ørret egg og gjør livet vanskelig for fiskelarver.

Snitt av en elvemusling. (Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk)
Snitt av en elvemusling. (Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk)

– Det fine er at vi kan bruke skall fra naturlig døde muslinger, så behøver vi ikke å avlive individer av denne viktige nøkkelarten, forteller Asholm.

Sammenligner muslinger

Rundt seg på benkene på laboratoriet på Framsenteret i Tromsø har Aspholm hundrevis av prøver, merket med vassdrag fra hele verden.

Elvemuslingene blir støpt inn i plast slik at de skal holde seg som de var da det ble tatt opp av elvene.

Med så mange prøver fra så mange steder kan forskerne sammenligne resultatene opp mot hverandre og på den måten luke bort lokale avvik. Eller unormale ting som har hendt med den enkelte musling.

– På den måten vil vi etter hvert få mer presise målinger og en bedre forståelse for hva som skjedde, sier Aspholm.

– Med dette som grunnlag kan vi bedre spå hvordan klima og forurensning vil utarte seg.