Farlig å være feit?

Vi blir bare feitere og feitere. Verdens helseorganisasjon kaller overvekt ett av de mest alvorlige helseproblemene for menneskeheten og varsler kamp mot "fedmeepidemien". Samtidig herjer hissig debatt om slanking og riktig kosthold landet vårt med stadig hyppigere mellomrom. Er dette sunt?

Nei, mener førsteamanuensis Eivind Meland ved Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.

- Jeg er redd for at medisinen bidrar til en svært helseskadelig overopptatthet av hvordan kroppen ser ut, sier Meland, som blant annet har forsket på hvordan allmennpraktikere forholder seg til pasienters risiko for hjerte- og karsykdommer, et tema han leverte en doktoravhandling om i 1998.

Nylig holdt han en forelesning om forebyggende kostholdsråd mot hjerte- og karsykdommer.

Dårlig begrunnet

- Jeg reagerer på begrepet “fedmeepidemi” og bruken av den typen retorikk når vi vet at det samtidig eksisterer en annen “epidemi”, som dreier seg om utbredelsen av negative oppfatninger om kroppen og kroppens utseende. Dette er et av våre største helseproblemer og er svært ødeleggende for mange menneskers, spesielt unge jenters, selvbilde, sier Meland og legger til at vår tids overopptatthet av fedme er lite medisinsk begrunnet.

"Førsteamanuensis Eivind Meland."
"Førsteamanuensis Eivind Meland."

- Det medisinen først og fremst bør bry seg om, er hvordan kroppen fungerer, ikke hvordan den ser ut. Når det gjelder hjerte- og karsykdommer er det mye farligere å være tynn og inaktiv, enn fet og aktiv, sier spesialisten i allmennmedisin.

Han mener ikke at folk skal slutte å bry seg om ernæring og forklarer at det finnes god dokumentasjon på at et kosthold bestående av frukt, grønt, fisk og oljer rike på omega 3 fettsyrer kan ha større betydning enn medisinsk behandling ved hjerte- og karsykdommer. Poenget hans er at det ikke går an å lukke øynene for at medisinen står overfor et dilemma.

Pris å betale

- Man kan ikke fremstå om agitator for det gode og helseriktige, uten å være oppmerksomme på dette dilemmaet - nemlig at prisen man må betale for mange års fokus på risikofaktorer ved overvekt, er økt kroppsfiksering og utvikling av kroppsmisnøye, sier han og forklarer at dette igjen henger nøye sammen med redusert egenoppfatning av helse.

Meland forklarer at det er riktig at fedme blant annet kan øke risiko for diabetes type II og at det er en sammenheng mellom overvekt og visse typer slitasjegikt. Men han reagerer på at mennesker som arbeider for folkehelsen ikke tar ansvar for kostnadssidene ved å bombastisk proklamere noe som helseskadelig.

Han nevner for eksempel den massive kampanjen mot røyking som pågår, og påpeker at man ved å lage en slik kampanje ihvertfall bør være klar over at minussiden ved den er at den kan føre til sosial utstøting, som også er et alvorlig helseproblem.

Alt med måte

- Det er viktig at medisinen ser at en sannhet alltid har et janusansikt og tar ansvar for det også, sier Meland.

I stedet for kampanjer mener han det er bedre å ta tak i menneskers egen mestringsforståelse og gjennom saklige råd legge opp til en interesse for å legge om kostholdet til å inneholde mer frukt og grønt, finne en annen måte å mestre stress på enn å røyke og hjelpe folk til å bli mer fysisk aktive.

Han er ikke så bekymret for at kostholdsrådene fra ekspertene i dag spriker og at noen sier man skal spise mer brød og poteter og andre at man bør kutte det ut. Han mener det er bra at folk blir klar over at det finnes ulike syn og ikke bare en sannhet. Dessuten tror han den folkelige fornuft har skjønt at det beste er “alt med måte”.

- Folk flest er klar over at medaljen alltid har en bakside, sier Meland.

Powered by Labrador CMS