Videosamtale med 113 gir øyenvitner økt trygghet til å starte med hjerte- og lungeredning ved ulykker. Førstehjelpen blir også mer korrekt og effektiv.
– I dag kan ikke helsepersonell se hva som har skjedd når folk ringer til 113. Man kan heller ikke se hvordan innringere utøver førstehjelp.
– Men dette kan bli mulig ved å ta i bruk funksjoner som finnes i mange av dagens mobiltelefoner, forteller stipendiat Stein Roald Bolle ved Universitetet i Tromsø.
I hans doktorgrad har 180 gymnaselever og en akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral) deltatt i simulerte forsøk med hjerte-lungeredning.
Resultatene viser at ungdommene syntes det var tryggere å ha videosamtale med AMK-sentralen i stedet for vanlig telefonforbindelse.
Sparer verdifull tid
– Å vite at noen ser om det du gjør er riktig, og samtidig gir deg korrigerende instruksjoner, ga ungdommene trygghet, sier Bolle.
Han forteller at studien også viser spart tid når legfolk har videosamtaler med AMK-sentralen. Førstehjelpen blir mer effektiv fordi sykepleierne kan tilpasse sine instruksjoner til det de ser at legfolk trenger hjelp til.
Det var ikke bare ungdommene som foretrakk videosamtaler, men også sykepleierne som tok imot samtalene mente at levende bilder var bedre.
– Sykepleierne var overrasket over hvor effektivt det var å kunne bruke bildene aktivt og dermed koordinere aktivitetene. Sykepleierne fikk en bedre forståelse av ulykkessituasjonen når de hadde videosamtaler.
– De oppklarte misforståelser raskere og kommunikasjonen ble mer effektiv ved video, sier Bolle.
Bedre gjenoppliving
Stein Roald Bolle. (Foto: UiT)
Også pasienter kan tjene på at førstehjelpere bruker videosamtaler. Simuleringsdukka kunne registrere effekten av både innblåsinger og hjertekompresjoner.
– Vi så en tendens til at der det var videokonferanse med sykepleier, så gjorde ungdommene flere korrekte innblåsinger. Dette kan bidra til bedre kvalitet på gjenoppliving og at flere blir gjenopplivet, forteller Bolle.
For å sikre at videosamtaler til 113 ikke skal øke risiko for feil, har en ekspertgruppe med jurister, teknologer, sykepleiere og leger vurdert hvordan denne teknologien kan brukes i AMK-sentraler.
– Vi har identifisert noen teknologiske utfordringer. Med forbehold om at man løser disse, kan vi i AMK-sentralene implementere videokonferanser med mobiltelefoner på en trygg måte, sier han.
Hans forskergruppe ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin søker nå midler til et nytt samarbeidsprosjekt der man får en AMK-sentral til å ta imot videosamtaler fra innringere.
– Teknologien er jo der. Mange har videomuligheter på mobilene sine, men ingen AMK-sentraler har i dag mulighet til å ta imot videosamtaler, avslutter Bolle.
