Karrierer settes på vent, parfold ryker og søsken blir både opprørere og diplomater. Nedturene er mange i ADHD-familier. Men det finnes også lyspunkter.
Høgskolen i Gjøvik
MariaLillemoenkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Å være foreldre til barn med ADHD er som å konstant balansere på et vindsurfebrett, sier forsker Øyfrid Larsen Moen. (Foto: Johan Larson, Microstock)
Hva er ADHD?
ADHD er en nevrologisk diagnose som rammer tilpasningsfunksjoner relatert til styringsfunksjoner som arbeidsminne, selvregulering, motivasjon og innlæring og bruk av språk.
Barn med ADHD har atferdssymptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
Symptomene varierer fra individ til individ, i ulike situasjoner og gjennom livet.
«Jeg likte meg best hjemme, men jeg hatet å ha han nær meg og jeg ville ikke ha med venner hjem fordi jeg ikke ville at de skulle se hvordan han var mot meg og at jeg gråt».
Dette forteller en gutt sitt forhold til broren med ADHD.
Denne og flere lignende historier er nå samlet i en doktorgradsavhandling som offentliggjøres i dag, og som tar for seg opp- og nedturer for familier med ADHD.
- Å være foreldre til barn med ADHD er som å konstant balansere på et vindsurfebrett, sier forsker Øyfrid Larsen Moen ved Høgskolen i Gjøvik.
I studien har hun intervjuet syv familier, med til sammen 23 familiemedlemmer: Foreldre, søsken og barn med ADHD. I tillegg har hun gjort en kvantitativ studie med spørreskjema hvor 265 foreldre, 217 mødre og 48 fedre, deltok.
Karriere og parforhold på vent
Omtrent 2,5 prosent av barnebefolkningen i Norge har diagnosen ADHD. Symptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet hos barnet preger også familielivet.
Øyfrid Larsen Moen, forsker ved Høgskolen i Gjøvik. (Foto: Høgskolen i Gjøvik)
– Det er både krevende og givende. Foreldrerollen får for mange det altoppslukende fokus, mens karriere og parforhold kommer i andre rekke. Samtidig opplever mange foreldre mestring og håp når man sammen med barnet og familiemedlemmer klarer å mestre livet og de bruker erfaringsutveksling i sin mestring av hverdagen.
For eksempel har flere familier tatt i bruk whiteboardtavle i gangen som et hjelpemiddel. Med en slik tavle får de oversikt over daglige og ukentlige gjøremål, noe som gjør familielivet mer forutsigbart og skaper en ytre struktur.
Før barnet har fått en ADHD-diagnose preges imidlertid familien ofte av sorg, skyld og frustrasjon. Vanlige verktøy som følger med foreldrerollen oppleves som uegnede, for eksempel ved at grensesetting av atferd ikke alltid passer til barn med ADHD.
Som en mor forteller:
«Han hadde noen forferdelige sinneutbrudd hjemme, broren hans var livredd og jeg gråt. Jeg følte meg hjelpeløs».
Den kvantitative delen av studien viser for øvrig at foreldre som selv har ADHD og familier hvor barnet ikke er medisinert, fremstår som mest sårbare og rapporterer mer problemer i familiefunksjon.
Dårlige foreldre
Flere av foreldrene og barna Larsen Moen har intervjuet forteller at de opplevde det som en kamp å bli akseptert og inkludert, både i det sosiale nettverket og i hjelpeapparatet.
- Å ha ADHD kan være som å se på tjue tv-kanaler samtidig. Barn med ADHD forteller at de har få venner, og at de sliter med å forstå og bli forstått av omgivelsene. Foreldrene blir ofte mistrodd av venner, familie og lærere. Studiene viser at sosial støtte har innflytelse på familiefunksjonen, sier hun.
Foreldre opplever at andre mener de ikke setter grenser for barna sine og at de er dårlige foreldre.
En far setter ord på dette slik:
«De trodde nok at vi var litt dårlige foreldre for å si det slik, at vi ikke satte grenser, du leste det mellom linjene da de pratet!»
Studien viser at foreldrene synes at samarbeidet med profesjonelle er tungrodd, og det er avgjørende for familiefunksjonen å få god veiledning med åpenhet, støtte og tillit fra profesjonelle i kommunehelsetjenesten.
Etterlyser mer tverrfaglighet
Mange foreldre savner derfor et bedre tverrfaglig samarbeid for å ivareta familiene. Larsen Moen mener at helsesøstre er i en unik posisjon til å gjøre en forskjell. Hun har intervjuet 19 helsesøstre om hvordan de oppfatter sin egen rolle i tilknytning til disse familiene.
- I et samarbeid med for eksempel barnehage, lærere, PP-tjenesten og fastlege opplever helsesøstre at det er mye uformelt arbeid og at det er utydelig hvem som skal samarbeide. Mens helsesøstre som jobber i en mer samlet organisering har tydeligere linjer og opplever å ha et felles og utfyllende tankesett, sier forskeren.
Helsesøstrene som er blitt intervjuet har en varierende oppfatning av sin rolle. De beskriver sin rolle svært ulikt. Noen har en perifer rolle mens andre oppfatter seg selv som en samarbeidspartner.
- Uansett så er helsesøstre i en unik posisjon for å støtte og veilede disse familiene, mener forsker Larsen Moen.
