Vil finne den universelle hodepinen

Forskere vil lære mer om hodepine i ulike land. Nå har de laget en internasjonal spørreundersøkelse som kan brukes uansett hvor de befinner seg i verden.

Publisert
Oppleves hodepine likt i alle land? (Foto: Colourbox)
Oppleves hodepine likt i alle land? (Foto: Colourbox)

Det er store ulikheter i utbredelsen av hodepine verden over.

Men forskere vet ikke om dette skyldes genetiske, kulturelle eller økonomiske forskjeller, 

– For å få svar på spørsmål om utbredelsen av hodepine og årsakene til den, er det viktig å få så gode og sammenlignbare resultater som mulig, sier Lars Jacob Stovner, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim.

Dette har vært vanskelig.

Hodepine fra ulike kulturer

Forskningsresultater om hodepine kommer inn fra hele verden og er tilgjengelig for forskerne.

Men resultatene er ikke nødvendigvis sammenlignbare, fordi spørsmålene er ulike eller stilles på en annen måte, og fordi resultatene må tolkes ut fra sammenhengen i de ulike landene.

Dette vil forskerne gjøre noe med.

– Formålet med dette har vært å utvikle en standardisert og bedre fremgangsmåte, sier Timothy J. Steiner ved Imperial College i London. 

Her skal pasienter besvare spørsmål om familiesituasjon, egen helse, oppfatning av livskvalitet og en rekke andre forhold.

Svarene skal være sammenlignbare nok til at resultatene fra de ulike landene kan sees i sammenheng.

Stort samfunnsproblem

Hodepine rammer folk overalt. I tillegg til å gi den enkelte store plager, er det et samfunnsøkonomisk problem.

Hodepine kan føre til nedsatt arbeidskapasitet, flere sykedager, dårligere muligheter for å gjennomføre utdannelse og en rekke andre plager som også får konsekvenser for samfunnet.

Migrene alene kan være den sjuende vanligste årsaken til funksjonshemming. Det viser de siste tallene i Verdens helseorganisasjons rapport Global Burden of Disease, der Steiner og Stovner har bidratt med dataene for hodepine.

Lars Jacob Stovner. (Foto: Steinar Brandslet)
Lars Jacob Stovner. (Foto: Steinar Brandslet)

Rapporten ble i 2012 presentert i det medisinske tidsskiftet Lancet.

Kulturnøytralt er umulig

Formålet med prosjektet har vært å lage en mest mulig ensartet fremgangsmetode for spørreundersøkelser.

– Er det i det hele tatt mulig å lage en helt kulturnøytral metode?

– Nei, det er det ikke, sier Steiner.

– Forholdene i for eksempel Norge og Etiopia er altfor ulike til det. Om du spør noen i Norge om de har vært borte fra jobb på grunn av hodepine, vil du høyst sannsynlig finne langt flere som sier ja enn i Etiopia.

I Norge får folk sykepenger om de er borte fra jobb, og terskelen blir lavere for å holde seg hjemme.

I Etiopia får et sykefravær helt andre konsekvenser, og folk går på arbeid uansett hodepine eller ikke.

Timothy J. Steiner. (Foto: Steinar Brandslet)
Timothy J. Steiner. (Foto: Steinar Brandslet)

Men forskerne mener de har kommet langt i arbeidet med å gjøre fremgangsmåten så ensartet og kulturnøytral som overhodet mulig. Det kan altså likevel være mulig å få langt mer sammenlignbare resultater enn tidligere.

Viktig hvordan spørsmålet stilles

Måten forskerne stiller spørsmål på er avgjørende.

Spørreskjemaet følges av en rekke anbefalinger for hvordan undersøkelsen skal utføres.

Går forskerne rundt på dørene og spør om hvordan folk føler seg, kan de få helt andre resultater enn om de tar en telefonrunde. I det siste tilfellet treffer de ikke alle, bare dem som har telefon.

I noen land er det umulig å gå rundt på dørene.

Spør forskerne noen om de har hodepine en lørdag formiddag kan de få helt andre svar enn på en alminnelig arbeidsdag. En telefonrunde på formiddagen i enkelte land kan gi dem svar fra hjemmeværende husmødre, men de treffer ikke mennene som er på jobb.

Her er det mange faktorer forskerne må tenke på.

Læringsprosess

Svarskjemaet og anbefalingen til fremgangsmetode er utviklet etter en gjennomgang av tidligere undersøkelser og annen tilgjengelig litteratur.

Steiner og Stovner har jobbet sammen på prosjektet i ti år. De har prosjekter i 30 ulike land som fortsatt vil pågå i tre-fire år til.

– Det har vært en læringsprosess, sier Steiner.

Den nye metoden vil bli brukt av alle de involverte forskningsmiljøene, men målet er nå at spørreskjemaet og fremgangsmetodene skal bli brukt over hele verden, slik at det blir mulig å få sammenlignbare resultater også fra andre.

Skjemaet er oversatt fra engelsk til en rekke ulike språk, som urdu (for en studie i Pakistan), arabisk (Saudi-Arabia og Marokko), mandarin (Kina), kannada (Sør-India), spansk (Spania, Peru og Guatemala), amharisk (Etiopia) og tonga, bemba, nyanja (Zambia), nepalsk (Nepal), russisk (Russland), tysk (Tyskland og Østerrike), litauisk (Litauen), nederlandsk (Nederland), fransk (Frankrike) og italiensk (Italia).

Referanse:

Paolo Martelletti m.fl.:The Global Burden of Disease survey 2010, Lifting The Burden and thinking outside-the-box on headache disorders. The Journal of Headache and Pain, 2013. doi:10.1186/1129-2377-14-13