Helsearbeidere som slurver med håndhygienen, kan påføre pasientene mange sykdommer og sykehusinfeksjoner, samt mye smerter og lidelse. I tillegg koster det samfunnet masse penger.  (Foto: Pixtal, NTB scanpix)
Helsearbeidere som slurver med håndhygienen, kan påføre pasientene mange sykdommer og sykehusinfeksjoner, samt mye smerter og lidelse. I tillegg koster det samfunnet masse penger. (Foto: Pixtal, NTB scanpix)

- Helsearbeidere slurver med håndvasken

Mange helsearbeidere er mest opptatt av å beskytte seg selv og vasker oftere hendene etter at de har hatt kontakt med pasienten enn før pasientkontakt, ifølge en ny studie. 

Publisert

Derfor slurver helsepersonell med håndhygienen

Her er noen av grunnene de ansatte ved barnehagesykehusene i New York oppga:

  • Dårlige håndhygieneprodukter som blant annet lukter vondt
  • Tar for mye tid
  • For mange pasienter
  • Glemmer å vaske hendene
  • Latskap
  • Dårlig plassering av dispensere for såpe eller hånddesinfeksjon
  • For langt å gå
  • «Jeg vasker alltid hendene, men det gjør ikke de andre»

Og her er forslag til hvordan håndhygienen kan bli bedre:

  • Ledelsen må være streng, observere og vise hvordan det skal gjøres
  • Konkurranser mellom avdelinger med premier
  • Gi ros til medarbeidere som har god håndhygiene
  • Ledelsen må vise et pågående engasjement rundt temaet og gå foran som et godt eksempel
  • Arbeidsplassen må tilby seminarer
  • Alle må gis kunnskap om når, hvor og hvordan man skal utføre håndhygiene
  • At alle ansatte får samme kunnskap om smittekilder og forebyggelse av dem

Det er førsteamanuensis Borghild Løyland ved sykepleieutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus som står bak studien.

Hun har forsket på håndhygiene blant ansatte ved tre barnesykehus i New York, hvor hun blant annet observerte de ansatte før, under og etter at de hadde kontakt med pasientene.

Resultatene fra studien var nedslående. De viser at retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og amerikanske helsemyndigheter bare ble fulgt i 40 prosent av de 847 situasjonene de skulle ha utført håndhygiene.

– Mobilen er full av bakterier

Blant sykepleierne var det 60 prosent som fulgte retningslinjene. Noen av de ansatte vasket aldri hendene.

Løyland sier det ikke er publisert mange studier om håndhygiene blant norske helsearbeidere. Hun mener likevel at det er liten grunn til å tro at vi ville fått mye bedre resultater i Norge. En liten studie utført av en medisinerstudent i Tromsø bekrefter dette.

– Bare det at folk har mobilen inne på avdelingene er ille, for jeg vil tro at det er få helsearbeidere som spriter mobilen daglig. Mobilen er ganske full av bakterier både fra kafeen, treningssenteret og andre steder vi drar den fram, påpeker Løyland.

Beskytter seg selv

I studien intervjuet Løyland også ansatte som var i direkte kontakt med barna og spurte hva de trodde var årsaken til mangel på håndhygiene. Både sykepleiere, hjelpepleiere, terapeuter og lærere ble observert i tre uker.

Barnesykehusene var med i forskningsprosjektet KICK (Keep it clean for kids) ved Columbia University i New York, ledet av Elaine Larson. Larson er sykepleieren som ved å studere kirurger, oppdaget at det var mer effektivt å vaske hendene med alkoholbasert desinfeksjon enn med såpe og vann.

– Mange i studien var dessverre mest opptatt av å beskytte seg selv og vasket oftere hendene etter at de hadde hatt kontakt med pasienten enn før pasientkontakt. Det virket som om de hadde glemt at de var der for å hjelpe og beskytte pasientene, sier hun.

– Derfor må vi sikre at håndhygienen blant helsearbeidere er god, og at alle har nok kunnskap om hvordan vi beskytter pasientene og ikke bare hvordan vi beskytter oss selv, sier Borghild Løyland. (Foto: Sonja Balci)
– Derfor må vi sikre at håndhygienen blant helsearbeidere er god, og at alle har nok kunnskap om hvordan vi beskytter pasientene og ikke bare hvordan vi beskytter oss selv, sier Borghild Løyland. (Foto: Sonja Balci)

Påfører pasientene mye lidelser

Helsearbeidere som slurver med håndhygienen, kan påføre pasientene mange sykdommer og sykehusinfeksjoner, i tillegg til mye smerter og lidelse. I tillegg koster det samfunnet masse penger. 

– Det er veldig alvorlig og ikke minst helt unødvendig at mange pasienter i Norge dør som følge av manglende håndhygiene, sier Løyland.

Hun framhever at det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe sykehusinfeksjoner er god håndhygiene.

– Derfor må vi sikre at håndhygienen blant helsearbeidere er god, og at alle har nok kunnskap om hvordan vi beskytter pasientene og ikke bare hvordan vi beskytter oss selv, sier Løyland.

Infiserte smykker

Et annet problem er bruk av ringer, klokker og ørepynt blant helsepersonell på jobb. Også dette øker smitterisikoen, ifølge Løyland.

Helsepersonell som bruker ringer har flere sykdomsframkallende bakterier på hendene enn de som ikke bruker ringer.

Likevel glitrer det fortsatt på hendene til både sykepleiere og annet helsepersonell.

Ifølge en artikkel på sykepleien.no av Bjørg Marit Andersen, professor i hygiene og smittevern, fikk minst en av ti innlagte pasienter i Norge i 2011 en sykehusinfeksjon, det vil si cirka 90 000 pasienter. Dette kostet 3,15 milliarder kroner i ekstra kostnader bare på grunn av forlenget liggetid.

Håndhygiene enklere med sprit

Folkehelseinstituttet har nylig publisert en ny nasjonal veileder for håndhygiene til helsetjenesten. I veilederen anbefales både håndvask og hånddesinfeksjon.

Løyland etterlyser en anbefaling i veilederen om at alle helsearbeidere i tillegg bør ha med seg en liten flaske med hånddesinfeksjon i lomma på arbeidsantrekket. Den kan de bruke om de er langt unna de oppsatte dispenserne eller om det er vanskelig å flytte seg.

– Mange av sykepleierne i studien glemte å utføre håndhygiene før aseptiske oppgaver mens de stelte pasienten, sier Løyland.

Hun påpeker at alkoholbasert hånddesinfeksjon virker raskere og er mer effektivt enn såpe og vann, men at mange ikke er klar over det. Å fukte hendene med sprit i cirka 20 sekunder er førstevalg når hendene er rene.

Dersom hendene er tydelig skitne, anbefales såpe og vann, men da må du minst vaske hendene i 40 til 60 sekunder.

– Det er det svært få norske helsearbeidere som gjør i dag, sier Løyland. 

– Flere studier har vist at vi kan og må sette i verk flere forskjellige tiltak for å få flere helsearbeidere til å utføre håndhygiene. Dessverre viser også mange av disse studiene at når oppmerksomheten ikke lenger er rettet mot håndhygiene, blir det færre som vasker hendene.

Vil utfordre kunstnermiljøet

Løyland tror vi må tenke nytt om hvordan vi skal oppfordre til bedre håndhygiene.

– Vi må snu det til noe positivt. Påminnelsene må ha en artig form og ikke framstå som trusler, kontroll eller regler med flere utropstegn. Vi må få til noe kreativt og morsomt, og huske på at det er mange ting som skal til for at folk endrer atferd. Det handler om at vi må ha medarbeiderne engasjert rundt temaet og ledelsen og alle må være med, sier hun.

– Jeg har for eksempel tro på et oppsøkende tilbud i hele landet, hvor noen har som jobb å reise rundt til forskjellige sykehus og helseinstitusjoner for å engasjere helsearbeidere og rette oppmerksomheten mot hygiene.

Løyland ønsker til slutt å utfordre kunstfaglige utdanninger, som for eksempel Kunsthøgskolen i Oslo, til å komme opp med noe kreativt.

– Det hadde vært morsomt om vi kunne bruke kunst for å minne om god håndhygiene. Kanskje kunne man få ulike typer «pop-up»-kunst, enten à la Bansky via projektorer på sykehusvegger eller ei flaske hånddesinfeksjonsmiddel på sokkel midt foran inngangspartiet til sykehuset? 

– God håndhygiene gjelder absolutt alle og blir dessverre mer og mer aktuelt, spesielt når det ikke lenger er noen garanti for at antibiotikakuren gjør oss friske, sier Løyland.

Referanse:

Borghild Løyland, mfl (2016). Hand-hygiene practices and observed barriers in pediatric long-term care facilities in the New York metropolitan area. International Journal for Quality in Health Care, 2015, 1–7, doi: 10.1093/intqhc/mzv097

Borghild Løyland, mfl (2016).  Staff Knowledge, Awareness, Perceptions, and Beliefs About Infection Prevention in Pediatric Long-term Care Facilities. Nursing Research. Vol. 65, doi: 10.1097/NNR.0000000000000136