Fostere lite eksponert for miljøgifter

Gravide norske kvinner har så lite miljøgifter i kroppen at det synes ufarlig for fosteret. Også brystmelka friskmeldes for de nyfødte.

Publisert
Studien "Miljøgifter i svangerskapet og ammeperioden” har fått inn biologisk materiale av 515 gravide kvinner i Nord-Norge. Kvinnene har blitt fulgt opp gjennom hele graviditeten og i ammeperioden. (Foto: MISA, Det helsevitenskapelige fakltet)
Studien "Miljøgifter i svangerskapet og ammeperioden” har fått inn biologisk materiale av 515 gravide kvinner i Nord-Norge. Kvinnene har blitt fulgt opp gjennom hele graviditeten og i ammeperioden. (Foto: MISA, Det helsevitenskapelige fakltet)

Miljøgifter

Skadeeffektene på dyr og mennesker varierer fra stoff til stoff. Her er noen eksempler:

Oppfører seg som hormoner:
DDT, PCB, TBT: Oppfører seg omtrent som hormoner i kroppen og lurer den til å oppføre seg annerledes enn den ellers ville ha gjort.

For eksempel har purpursneglen utviklet dobbelt sett med kjønnsorganer på grunn av TBT-forurensning, og man har observert den samme bivirkningen blant isbjørner på Svalbard på grunn av PCB.

Hormonhermende miljøgifter kan svekke fruktbarheten.

Virker kreftfremkallende:
PAH, dioksiner: Får du i deg disse stoffene, øker risikoen for at du får kreft.

Skader kroppen:
PCB, DDT, dioksiner, tungmetaller: Svekker immunforsvaret (PCB, DDT, dioksiner), skader nervesystemet (bly, PCB, metylkvikksølv), nyre og lever (kadmium, dioksiner, PCB, bly).

(Kilde: Natur og Ungdom)

– Den mest sårbare perioden for et foster er de første tre månedene, for det er da de indre organene dannes, forteller jordmor og doktorgradsstipendiat Solrunn Hansen ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

En studie gjort på biologisk materiale av gravide kvinner i Nord-Norge, viser at nivåene av miljøgifter er så lave at de sannsynligvis har liten klinisk betydning for fosteret.

Hansen har sett på endringer av nivåene av organiske miljøgifter som PCB og plantevernmidler hos gravide gjennom svangerskap, fødsel og seks uker etter fødselen.

Miljøgift gjennom amming

– Organiske miljøgifter er fettløslige, og de får vi gjennom maten. Miljøgiftene lagres i fettvevet. I svangerskapet går kvinnen gjennom fysiologiske endringer ved at fettstoffer i mors blod øker for å ernære fosteret.

– Studien viser at nivået av miljøgifter hos mor øker frem mot fødsel ved en mobilisering fra fettvevet, og at verdiene går ned igjen i tiden etter fødsel på grunn nedgang av fettstoffer i blodet, forklarer Hansen.

Den nyfødte får miljøgifter gjennom brystmelka, men studien viser at mengdene av PCB og sprøytemidler hos nordnorske gravide er så lave at man trygt kan amme barna sine.

– Nybakte mødre trenger ikke å være bekymret for ammingen, selv om miljøgiftsnivået har en topp ved fødsel. Helsefordelene er større enn de negative konsekvensene. Vi anbefaler fullamming i seks måneder i tråd med de nasjonale rådene.

– I tillegg bør man unngå slanking i ammeperioden på grunn av frigiving av miljøgifter fra mors fettvev til morsmelken. Økt bevissthet og reduksjon av dagliglivets produkter som inneholder miljøgifter er også å anbefale, sier Hansen som legger til at man også bør følge de nasjonale kostholdsrådene.

Nyere miljøgifter

Jordmor og stipendiat Solrunn Hansen. (Foto: Elisabeth Øvreberg)
Jordmor og stipendiat Solrunn Hansen. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

Hansen forteller at de organiske miljøgiftene er på vei ned på grunn av restriksjoner og forbud av sprøytemidler.

Derimot er nyere miljøgifter som bromerte flammehemmere på vei opp.

Ifølge Norges Naturvernforbund, Greenpeace og Natur og Ungdom er bromerte flammehemmere i økende grad i naturen og i mennesker. Bromerte flammehemmere brukes i blant annet elektriske og elektroniske produkter, bygningsmaterialer og tekstiler for å gjøre produktene mindre brannfarlige.

– Neste prosjekt i denne studien er å kartlegge de nyere miljøgiftene, noe vi har et godt grunnlag for å gjøre. Vi skal også i gang med ulike andre analyser av hårprøver og morsmelk. Prosjektet har også annet biologisk materiale som meconium og blod fra barnet for fremtidige analyser, forteller Hansen.

Mest sårbare i nord

Prosjektleder og professor Jon Øyvind Odland ved Universitetet i Tromsø har i flere år forsket på miljøgifter og graviditet. Han har forskningsprosjekter blant annet i Afrika, Asia, Australia, Sør-Amerika, Russland og på Grønland, og han ser merkbare forskjeller.

– Det mest sårbare på jorda er mennesket som ikke er født, og det er urfolk i arktiske strøk som blir mest utsatt for miljøgifter. Hav og luftstrømmer går nordover. I stedet for å fraråde dem amming, gir vi heller gravide og ammende kostholdsråd. Det viser seg at det gir resultater.

– Jeg er ikke enig med dem som sier man må redusere ammingen på grunn av giftstoffer, man må heller forebygge giftstoffeksponeringen hos mødrene. Ved å fraråde urfolk i arktiske strøk å spise for eksempel grindehval og selspekk, har vi sett at konsentrasjonene av giftstoffer i kroppen går ned, sier Odland.

Lenke:

Matportalen: Kostråd til gravide