Snakk deg røykfri

Livet ditt forkortes med 14–20 år dersom du røyker. Men kanskje kan nærmiljøet ditt få deg til å stumpe røyken for godt.

Publisert

Kols

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene.

Kols utvikler seg over mange år, og de fleste som får kols er eldre enn 40 år.

Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols.

Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet kan det skyldes at astma-sykldommen har utviklet seg til kols.

(Kilde: www.nhi.no)

Studier gjort av allmennlege Astri Medbø viser at nærmiljøet du lever i er en svært sentral faktor om man klarer å slutte å røyke, sprekker i et forsøk på å slutte eller begynner å røyke.

Det konkluderer hun med etter at hun i forbindelse med sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø, der hun intervjuet personer med den kroniske lungesykdommen kols.

– Livsstilsendringer er vanskelig å gjennomføre. Vi ønsket å gi allmennlegene et nytt redskap i jobben med røykeslutt. Nemlig å samtale med pasientene.

– Det er nyttig å samtale mye om den påvirkningen de menneskene som står røykeren nærmest har, forklarer Medbø.

Kunnskap hjelper ikke

Felles for nesten alle pasientene Medbø intervjuet, er at de startet å røyke da de var unge, og at de begynte på grunn av at det ble røyket daglig i deres nærmiljø.

 (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Da det store helseskadelige omfanget røyking påfører kroppen etterhvert ble allment kjent, er det samme nærmiljøet sentralt når røykerne forsøker å slutte. Enten de gjør det alene, eller sammen med andre – for eksempel ektefelle.

Ifølge Medbø fører ikke alltid kunnskap om røykens farer til at folk klarer å slutte for godt. Og der noen enkelt greier å stoppe, er det andre som overhodet ikke greier det – til tross for at de har fått diagnosen kols.

Motivasjoner for å forsøke å slutte å røyke er mange, men et par eksempler blant noen av de Medbø har intervjuet er følgende:

– Min mann ble veldig syk. Han røyket daglig. På sykehuset fikk han beskjed om at han måtte stumpe røyken. Så da tok vi beslutningen om å slutte å røyke sammen, og det har vi begge klart til den dag i dag. Men jeg vet at hadde ikke også jeg stumpet røyken, så hadde min mann begynt å røyke igjen.
Kvinne (66)

– Jeg hadde forsøkt flere ganger å slutte, men sprakk hver gang. I de tilfellene hadde jeg hver gang kastet tobakken i søpla. Så forsøkte jeg å slutte mens jeg fortsatt hadde tobakken i lomma. Når røyksuget kom klappet jeg meg på lomma og forsikret meg om at tobakken var der, men at jeg kunne vente litt til. Etter å ha ventet tre måneder fjernet jeg tobakken fra lomma, og har vært røykfri siden.
Mann (80)

Mer skadelig for kvinner

– Man tror at kols er mer skadelig for kvinner, men dette vet vi ikke helt sikkert, sier Medbø.

Hun forteller at man har fire grader av kols, der pasienten på fjerdenivå er avhengig av pustehjelp.

– Kols er en trist sykdom, der pasienten sliter i årevis. Og der det for eksempel å kle på seg tar alle krefter. Til slutt er lungefunksjonen så dårlig at du slutter å puste, fortsetter hun.

Kols øker på verdensbasis og er en av de mest dødelige sykdommene vi har. Omlag 2000 mennesker dør årlig av kols i Norge, og er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft. Per i dag finnes det ingen medisiner som kan helbrede kols.

– Det jobbes iherdig med å finne medisiner mot sykdommen, men foreløpig har vi kun tiltak som kan bremse utviklingen. Å stumpe røyken er det viktigste enkelttiltaket, forklarer Medbø som er stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

90 prosent av kolstilfellene skyldes røyking. Et fåtalls tilfeller stammer fra yrkesrelatert eksponering. Selv om andelen røykere i Norge synker, er det fortsatt 17 prosent av befolkningen som er daglige røykere.

I Europa og på verdensbasis er det fortsatt flest menn som får kols, men i USA er det like mange kvinner som menn med kols.

Betydelig kortere levetid

Det forskes på hvordan man kan øke lungefunksjonen hos mennesker med kols eller andre lungesykdommer, men man har foreløpig ikke lykkes i å finne noe.

– Ventet levetid hos en røyker er betydelig mindre enn hos en som aldri har røyket. Men i det øyeblikket du stumper røyken, stopper også den bratte kurven mot sykdom eller tidlig død. Du tjener inn noen år med ekstra levetid på denne måten, sier Medbø.

Medbø ønsker også å endre definisjonen av kols hos personer over 70 år.

– Lungefunksjonen faller med økende alder, og følger vi de internasjonale kriteriene for kols for de over 70 år, vil flere “friske” ende opp med diagnosen kols. I første omgang foreslår vi å senke grensen for å definere kols hos personer over 70 år, slik at færre fyller kriteriene, sier hun.Lære om samtale

Problemet er likevel det motsatte: At det er mange som har kols uten å ha fått det diagnostisert.

– Vi ønsket på forskjellig vis å finne ut av hva allmennleger bør lete etter for å stille diagnosen. I allmennpraksis navigerer vi stort sett etter symptomer som kan være tungpustenhet, hoste med eller uten oppspytt, og piping i brystet.

– Dette er vage symptomer. Den viktigste informasjonen er om vedkommende røyker eller ikke, og det er her vi kan sette inn behandlingen: Hjelpe røykerne til å slutte ved f.eks å snakke med dem.

– Dette har blitt sett på som vanskelig, og vi ønsker med forskningen vår å lære mer om denne samtalen, avslutter hun.