Vanskelig å nå frem til innvandrerkvinner med kostholdsråd

Innvandrerkvinner blir forvirret når kostholdsrådene de får på helsestasjonene ikke stemmer overens med deres tradisjonelle matkultur.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

SOMAH-prosjektet

Lisa Garnweidner har vært stipendiat i forskergruppen bak SOMAH-prosjektet ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det treårige NFR-finansierte prosjektet har fått navnet SOMAH (samtaler om mat på helsestasjonen).

Forskergruppen skal utvikle læringsverktøy og kultursensitive kommunikasjonsmetoder som helsesøstre og jordmødre kan bruke når de veileder en flerkulturell befolkning om kosthold og helse.

Prosjektet er kommet i stand på bakgrunn av innmeldte behov fra helsestasjoner i Oslo og Akershus.

Mors vekt og kosthold i løpet av svangerskapet kan påvirke både hennes og barnets fremtidige risiko for overvekt og diabetes.

– I svangerskapsomsorgen er det derfor spesielt viktig å gi råd om et sunt kosthold som kan påvirke familiens fremtidige matvaner, sier Lisa Garnweidner.

Hun disputerte nylig med en avhandling om hvordan norsk mat og råd for et sunt kosthold på helsestasjonen oppleves av innvandrerkvinner.

Store fedmeforskjeller

Innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land har oftere overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner.

For eksempel var det nesten fire ganger mer fedme blant pakistanske innvandrerkvinner (40 prosent) enn etnisk norske kvinner (12 prosent), viser tall fra Helseundersøkelsen i Oslo i 2002.

Lisa Garnweidner. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Lisa Garnweidner. (Foto: Sonja Balci/HiOA)

Mye tyder på at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold.

– Kultursensitiv ernæringskommunikasjon innebærer å formidle kostråd på en måte som appellerer til personer med forskjellige matkulturer. Det er ikke bare språket som er problemet, forklarer Garnweidner.

Hun har identifisert ulike aspekter som er viktige å ta hensyn til når man vil gi kultursensitive kostråd, som for eksempel religion, smak og tilberedning.

Opprettholder matvaner

Garnweidner har intervjuet 38 kvinner med ulik etnisk bakgrunn, og resultatene tyder på flere utfordringer knyttet til det å gi råd om et sunt kosthold.

– Samtaler om mat på helsestasjonene opplevdes som korte og lite spesifikke blant kvinnene.

– Deltagerne med migrasjonsbakgrunn fra ikke-vestlige land kunne være forvirret over kostråd som ikke var i overensstemmelse med deres tradisjonelle matkultur, sier Garnweidner.

Mange innvandrerkvinner kjenner ikke alltid til norsk mat og det kan hende at de ikke er vant til å spise kald mat, som for eksempel brødskiver. Flere små måltider om dagen er uvanlig for mange, og det å finne halalkjøtt og påleggsalternativer kan være en utfordring.

– Intervjuene viser at kvinnene setter pris på å opprettholde sine tradisjonelle matvaner, særlig middagen, og at maten er en viktig del av kulturell identitet.

Men siden viktigheten av å beholde kulturelle aspekter kan variere, påpeker hun at helsepersonell bør kartlegge om det er behov for kultursensitiv ernæringskommunikasjon når de gir råd.

– Det er i tillegg viktig å tilpasse informasjonen til kvinnenes kunnskap om og motivasjon for et sunt kosthold, understreker Garnweidner.

Bakgrunn:

Lisa Garnweidner disputerte 10. juni med doktorgradsavhandlingen «Promoting a healthy diet in antenatal care: Qualitative studies of barriers to nutrition communication among women of different ethnic backgrounds in the Oslo Area» ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.