For noen er mote livet. Andre har derimot tatt sin død av å følge moten. – Sykdommer og helseplager kan skyldes fikse ideer fra trendsetterne, mener designforsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For noen er mote livet. Andre har derimot tatt sin død av å følge moten.
– Gjennom tidene har det vært flere moter som har ført til forringet livskvalitet eller sykdom. Korsettet er et eksempel på dette, sier førstelektor Kirsten Røvig Håberg ved Høgskolen i Oslo.
Det mest dramatiske korsettet var jernkorsettet, som stammer fra spansk renessanse på 1500-tallet.
Det var skapt for å forandre kvinners anatomi.
Deformerte organer
– Kvinnene ble annerledes enn naturen tilsa og bevegelsesfriheten ble sterkt redusert. Mange ting ble vanskeligere å gjøre, som for eksempel å ride og å danse hurtig, sier Røvig Håberg.
Fra 1830-tallet og fram til slutten av 1860-årene var timeglass-silhuetten det rådende idealet. Og korsettet fikk fram den silhuetten som moten forlangte.
Til tross for at leger og kvinnesakskvinner hadde kjempet mot korsettet fra 1850-tallet, ble det strammere og strammere snørt gjennom 1890-årene. Det ideelle midjemålet var 47 cm.
– Den harde snøringen skapte problemer som innsnørte og deformerte indre organer. Bleksott, som var en vanlig sykdom, kom av en deformert lever forårsaket av hard snøring fra barneårene.
Dessuten gjorde snøringen slik at trykket på brystet ble så stort at lungene ikke kunne utvide seg normalt. En konsekvens av dette var minsket oksygenopptak.
Hodepine = kvinnelig
Den idealiserte kvinnekroppen i årene fra 1888 til 1910 hadde et usedvanlig smalt liv, og de runde formene som kom til uttrykk i bysten og hoftene stod i kontrast til det smale livet.
Korsettet var i disse årene et statussymbol. Det markerte avstand fra kroppsarbeid. Vakre klær og kostbare upraktiske drakter viste ektemannens sosiale posisjon.
– Korsettet uttrykte kroppslig kontroll, selvdisiplin og holdinger som avspeilet det høyere borgerskapets livssyn, sier førstelektoren.
– Kjennetegnet på kvinnelighet var svakhet, blekhet og dette ga seg utslag i hodepine, gråt og tretthet.
Sultekur
Skjønnhetsidealene var nøye bestemt og kjent, ansiktet skulle ha høy panne, liten rett nese, lys gjennomskinnelig hud, slank kropp, små hender og føtter.
Annonse
– Foreldre så med angst på døtrene om de vokste seg streke, høye og kraftige, og det fortelles om hvordan foreldre kunne sette døtrene på harde slankekurer, nærmest sultekurer, i håp om å oppnå det ettertraktede idealet, sier Røvig Håberg.
For å bli sped, blek og eterisk måtte en gripe til andre metoder enn korsettet.
– Man kunne drikke eddik og spise kritt, for det ble man kvalm av og dermed mistet matlysten.
Hindret blodtilførsel
I 1902 kom et nytt korsett, som hadde en rett stålplate foran slik at maven ble flat, og med dette kunne man skjule graviditet i to-tre måneder.
Det ble festet stropper til korsettet slik at strømpebåndet som i flere hundre år hadde holdt strømpene oppe nå kunne festes til disse stroppene.
Det ble sett på som en forbedring i forhold til strømpebåndet, som var festet ganske stramt rundt låret og dermed kunne hindret blodtilførselen.
Ny kvinnerolle
– Sett i et historisk lys ble kanskje ikke korsettet avskaffet på grunn av helsemessige årsaker, men av langt mer sammensatte grunner, sier førstelektoren.
Kvinnerollen forandret seg, kvinnens sosiale stilling ble annerledes når flere fikk tilgang til studier og yrkesutøvelse fra 1890-årene.
Gymnastikk ble innført som fag på slutten av 1800-tallet både for jenter og gutter og sport sto sterkt i å frigjøre kroppen fra korsetter. Et reformlivstykke med lettere avstivninger ble anbefalt fra 1903.
– Kvinners livvidde økte med 40 prosent fra 1890 og fram til 1920. Og da snøringen forsvant, ble også kvinnesykdommen bleksott borte.
Annonse
Skader av sko
– Dameskoene, særlig de med høye hæler, kan også sammenlignes med kvinners bruk av korsett når det gjelder å frambringe helseplager, sier Røvig Håberg.
– For de høyhælte skoene kan skade tærne og den naturlige fotbuen. Bare forestill deg platåsko fra Venezia, som på 1600-tallet kunne ha en høyde opp til 38 cm.
Men tross i dette har de høye hælene dominert motebildet i alle år.
Fra 1700-tallet av har sko med mer eller mindre høye hæler vært med på å skape et elegant antrekk. Dessuten har en liten og elegant fot vært moteidealet for kvinner helt siden denne tiden.
– Det har ført til at kvinner ofte har kjøpt for trange og litt for små sko. Det har skapt trøbbel for foten – både i form av deformerte tær og liktorner, sier førstelektoren.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer