Hvordan virker skiftarbeid inn på helsen? Det er spørsmålet de arbeider med, forsker Kristian Bernard Nilsen og stipendiat Maria Raae Andersen. På bildet ser vi elektronisk spesialutstyr som brukes i forskningen.  (Foto: Ram Gupta, Oslo universitetssykehus)
Hvordan virker skiftarbeid inn på helsen? Det er spørsmålet de arbeider med, forsker Kristian Bernard Nilsen og stipendiat Maria Raae Andersen. På bildet ser vi elektronisk spesialutstyr som brukes i forskningen. (Foto: Ram Gupta, Oslo universitetssykehus)

Skal finne ut om sykepleiere får dårlig helse av skiftarbeid

Hundrevis av sykepleiere har sagt ja til å la forskere følge med på høstsøvnen.

Publisert

Om studien

Studien gjennomføres av Oslo Universitetssykehus (OUS) og Statens arbeidsmiljø (STAMI) i samarbeid med flere forskningsinstitusjoner.

Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Les mer om studien på nettsidene til STAMI.

600 sykepleiere over hele Norge blir i høst satt under daglig overvåkning.

De har sagt ja til å la forskerne følge med på søvnen deres.

Rundt 60 prosent av sykepleierne arbeider i turnus. Skiftarbeid kan forstyrre døgnrytmen og søvnen. Noen klager på helseplager, andre er fornøyd med den ekstra fritiden skiftarbeid gir.

 – Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsen? Det forsøker vi å finne svar på. Vi trenger å vite mer, sier Kristian Bernhard Nilsen.

Han er forsker og lege ved Oslo Universitetssykehus, og står bak prosjektet sammen forsker Dagfinn Matre ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Overvåkingen blir svært tett og skal foregå i flere uker. Sykepleierne har en måler på ankelen, rapporterer i en mobil dagbok og må jevnlig gi prøver av blod og spytt.

Måler helsa over langen

Det har ikke vært gjennomført en lignende studie tidligere – verken i Norge eller på verdensbasis.

- Feltstudien er enestående i sitt slag. Vi skal studere våre deltakere over flere uker. Det er faktisk ingen som noen gang har klart å lage en studie av skiftarbeidere som ser på variasjonen i helseplager over mer enn 2-3 dager, forklarer Nilsen.

- Dette har aldri blitt gjort før – i en slik størrelsesorden og med så tett oppfølging, sier Matre.

Det har heller ikke før vært gjennomført en slik studie med mobilteknologi.

Den mobilbaserte løsningen vil gjøre det enklere for folk å delta. Vi antar også at det gjør svarene mer pålitelige, sier Matre.

Kobler sammen opplysningene

Aktivitetsmåleren er på størrelse med et armbåndsur og er festet til ankelen, men kan tas av ved dusjing. Den registrerer bevegelse og måler fysisk aktivitet og søvn i de fire ukene deltakerne fører dagbok.

Aktivitetsmålere brukes mye i døgnrytmestudier for å kartlegge sovemønster og døgnrytmeforstyrrelser.

Blod- og spyttprøvene vil bli analysert i laboratoriet, der forskerne ser på ulike molekylære og hormonelle stressmarkører. De vil også se på funksjonen til ulike gener som er knyttet til reguleringen av døgnrytme, og hvordan de virker sammen med betennelser, endringer i stoffskifte og følsomhet for smerte.

Forskerne skal sammenholde resultatet fra de mobile dagbøkene, med aktivitetsmålingene fra ankelapparatet, i tillegg til laboratorieanalyser av blod og spytt.

Helsearbeidere bør ha god helse

Risikoen for å glemme å rapportere relevant helseinformasjon, eller feilkobling mellom helseplager og skift- og nattarbeid, blir langt mindre med denne typen studier enn ved tradisjonelle spørreundersøkelser.

Å følge sykepleierne så tett over tid gir forskerne mulighet til å finne ut om endringer i helseplagene, er direkte knyttet til variasjoner i arbeidstid.

Analysene vil gi forskerne innsikt i mekanismene bak helseplagene. Den kan brukes til å lage helsefremmende tiltak for skiftarbeidere.

Befolkningen blir eldre og eldre, og det er et stigende behov for sykepleiere. Det er derfor til nytte for både den enkelte sykepleier og for samfunnet at sykepleieres arbeidsmiljø bidrar til god helse, mener forskerne bak studien.