Mye kan gjøres for å sikre en god rehabilitering for de 15 000 som hvert år rammes av hjerneslag. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Mye kan gjøres for å sikre en god rehabilitering for de 15 000 som hvert år rammes av hjerneslag. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Slagpasienter får ikke nødvendig hjelp

Stadig flere yngre rammes av hjerneslag. Sjansene er gode for å overleve, men mange får ikke hjelp og trening til å leve et godt liv videre.

Publisert

Forskning viser at 7 av 10 pasienter som har gjennomgått hjerneslag, har behov for hjelp og trening etter sykehusinnleggelsen.

- Disse pasientene skal ikke bare overleve et hjerneslag, de skal også leve et liv etterpå, sier Birgitta Langhammer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Stadig yngre

I dag er faktisk hjerneslag den vanligste årsaken til uførhet i Norge, og hvert år rammes 15.000 nordmenn av hjerneslag. Mye kan gjøres for å sikre en god rehabilitering av denne pasientgruppen.

- Det er gledelig at flere av dem som får hjerneslag får øyeblikkelig sykehushjelp, men det er stor variasjon når det gjelder hjelpen og oppfølgingen pasientene får videre, slår Langhammer fast.

Hun er bekymret for utviklingen. Ikke minst på grunn av at slagpasientene blir stadig yngre, og da er det enda viktigere å sikre at livet etter hjerneslag blir optimalt og aktivt.

Trening er avgjørende

Sammen med forskerkollega Geert Verheyden fra Universitetet i Leuven i Belgia har hun publisert en artikkel om rehabilitering etter hjerneslag, hvor forskerne oppsummerer utfordringene med oppfølging av pasienter etter hjerneslag.

- Det er gledelig at flere av dem som får hjerneslag får øyeblikkelig sykehushjelp, men det er stor variasjon når det gjelder oppfølgingen pasientene får videre, sier førsteamanuensis Birgitta  Langhammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus)
- Det er gledelig at flere av dem som får hjerneslag får øyeblikkelig sykehushjelp, men det er stor variasjon når det gjelder oppfølgingen pasientene får videre, sier førsteamanuensis Birgitta Langhammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus)

- Fysisk trening er helt avgjørende for å oppnå optimal fysisk funksjon og selvstendighet etter gjennomgått hjerneslag, sier Langhammer og understreker at det er spesielt viktig å vedlikeholde samme fysiske funksjon etter at rehabiliteringstilbudet er avsluttet.

En kamp for rehabilitering

Selv om det er godt dokumentert at disse pasientene trenger trening og oppfølgning, er livet etter den akutte fasen for mange en kamp om å få nettopp rehabilitering, trening og hjelp, ifølge forskerne, og legger til at det er viktig å komme i gang med rehabilitering innen den første måneden, og helst innen de første 14 dagene.

- Dette er et alvorlig problem som helsemyndighetene må ta tak i, sier Langhammer.

- Noen leger gir feil informasjon

Etter et gjennomgått hjerneslag melder pasientene om blant annet problemer med å snakke, synsproblemer, utmattelse, redusert balanse, armfunksjoner og fysisk form.

- Treningen bør tilrettelegges individuelt til personer som har hatt hjerneslag. Her har fysioterapeuter en viktig rolle å spille. Treningsstudio er ikke nok, sier Langhammer og påpeker at det fortsatt er en vei å gå før trening blir en naturlig del av oppfølgingen av hjerneslagpasienter.

For mens trening har stått på programmet til hjertepasienter i over 30 år, er det ikke slik blant pasienter som har hatt hjerneslag.

- Det er dessverre en del leger som sier at disse pasientene ikke bør trene, til tross for at Nasjonale retningslinjer vektlegger betydningen av fysisk aktivitet og trening for å vedlikeholde fysisk funksjon og selvstendighet i dagliglivet, sier Langhammer.

Havner mellom to stoler

Hjerneslag er den vanligste årsaken til uførhet i Norge, og hvert år rammes 15.000 nordmenn. Mye kan gjøres for å sikre en god rehabilitering av denne pasientgruppen, mener forskere. (Foto: Giovanni Burlini, Microstock)
Hjerneslag er den vanligste årsaken til uførhet i Norge, og hvert år rammes 15.000 nordmenn. Mye kan gjøres for å sikre en god rehabilitering av denne pasientgruppen, mener forskere. (Foto: Giovanni Burlini, Microstock)

I
tillegg har samhandlingsreformen ført til at pasienter skrives raskere ut av sykehusene, noe som er vel og bra, ifølge Langhammer. Hun påpeker imidlertid at problemet ute i kommunene er at det ikke finnes kapasitet til å ta hånd om disse pasientene.

Mange pasienter har også problemer med å finne tilrettelagte treningstilbud på egen hånd.

- Det gjør at mange pasienter havner mellom to stoler etter utskrivingen fra sykehuset, sier Langhammer.

- Som fysioterapeuter ser vi at pasientene fort blir inaktive og passive når de kommer hjem. Hvis de ikke har et treningstilbud, blir det bare verre, sier hun.

Det er også vanskelig å komme seg til treningstilbudene som finnes. Mange kan ikke kjøre selv, det er for vanskelig å ta offentlig kommunikasjonsmidler og det er dyrt å ta taxi. TT-kort dekker heller ikke denne type reiser.

- Det blir dyrt og vanskelig å komme seg ut, og det innebærer ofte et innskrenket sosialt liv og isolasjon, sier hun.

Vil ha ny modell

I dag får ikke pasienter tilbud om trening fra helsetjenesten. Pasienter med moderate problemer kan få trening om de ber om det, men må da gå til legen for å få rekvisisjon.

-Langhammer ønsker derfor å etablere et oppfølgingsopplegg som kan gjøre noe med inaktiviteten hos pasientene. Pasientene må få hjelp hele det første året. mener hun. Det må legges til rette med treningsinstitutter som kan hjelpe disse gruppene.

Treningstilbudet må bygges ut i kommunal regi slik at det finnes et variert tilbud.

- Alle skal ha råd til denne treningen, og de som trenger transport til og fra treningstilbudet bør få dekket det, mener forskeren.

Referanse:

Langhammer B, Verheyden G. Stroke rehabilitation: Issues for physiotherapy and physiotherapy research to improve life after stroke. Physiotherapy Research International 2013;(18): 65-69