Dårlig beinhelse hos unge med MS

Unge personer med multippel sklerose (MS) har økt risiko for lav beintetthet. 

Publisert
Faren for beinskjørhet tiltar ved økt fysisk handikapp og det er viktig at man forebygger tidlig. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Faren for beinskjørhet tiltar ved økt fysisk handikapp og det er viktig at man forebygger tidlig. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kort om MS

MS er en kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet som kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Noen får symptomer bare én gang, så går symptomene tilbake. Andre blir sterkt handikappede.

MS rammer hvert år mellom 250 og 350 personer i Norge. I dag lever mellom 7000 og 8000 mennesker i Norge med MS. Norge er et av de land i verden som har flest MS-rammede sett i forhold til folketallet.

Symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk utmattelse.

MS er over dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn.

MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige verden.

MS-gåten er ikke løst. Man vet ennå ikke hva som forårsaker sykdommen. Antagelig spiller både genetisk disposisjon og miljø inn.

MS kan i dag ikke helbredes, men bremses og lindres.

MS er normalt ikke en sykdom man dør av, men en sykdom man dør med.

(Kilde: MS-forbundet)

I en periode på to år har unge MS-pasienter et beintap på én prosent. Dette beintapet er ikke forventet hos jevnaldrende friske. I tillegg tiltar faren for utvikling av beinskjørhet ved økt fysisk handikap.

Dette viser en doktorgradsavhandling som Linn Hofsøy Steffensen ved Universitetet i Tromsø har utført.

I to år fulgte hun opp 68 unge, gangføre personer med MS. Mangel på vitamin D kan bidra til dårlig beinhelse allerede før personen får fysisk handikap, og Steffensen ønsket å se om en ukentlig høydose vitamin D kunne bidra til tap av beintetthet.

Ingen signifikante forskjeller

Gruppen ble delt i to, og deltakerne fikk enten vitaminer i kapselform eller placebo (narremedisin) i 96 uker. Regelmessige fysiske tester, målinger av vitamin D og beintetthet ble utført, og deltakerne besvarte spørreskjemaer.

– Vi fant ikke forskjeller i beintap mellom gruppen som fikk placebo og den som fikk D-vitamin, men studien er for liten til å kunne komme med en konklusjon. Da måtte vi hatt en større gruppe, eller fulgt de opp over lengre tid, sier Steffensen.

Derimot fant de ut at 25 prosent av deltagerne hadde lavere beintetthet enn forventet og at hele gruppen hadde et gjennomsnittlig beintap på én prosent over to år.

– I denne studien fant vi ikke at vitamin D hindret beintap, men anbefalte doser av vitaminet er viktig ved forebygging av beinskjørhet. Personer med MS som ikke utsettes for sollys og med lavt vitamin D-inntak i vintermånedene, bør ta tilskudd, sier Steffensen.

Anbefaler tilskudd

Linn Hofsøy Steffensen. (Foto: Renate Alsén Øvergård)
Linn Hofsøy Steffensen. (Foto: Renate Alsén Øvergård)

Da studien startet om vinteren, hadde kun halvparten av deltakerne tilfredsstillende nivåer av vitaminet i blodet. Dette økte til over 90 prosent om sommeren. Alle som fikk vitamin D i studien oppnådde tilfredsstillende vinternivåer.

– Sjansen for å ha tilfredsstillende vinterverdier økte betraktelig ved solarium, solferie eller jevnlig tilskudd av vitamin D. Ut fra dette anbefaler vi tilskudd om vinteren for de som vet de inntar lavt vitamin D via maten og som er utsatt for lite sol om vinteren, sier Steffensen.

Hun anbefaler at personer med MS får målt sin beintetthet tidligere enn andre pasienter med tanke på beinskjørhet. Faren for beinskjørhet tiltar ved økt fysisk handikapp og det er viktig at man forebygger tidlig.