Mindre forskjell enn antatt

Forskjellene mellom samer og nordmenn er mindre enn først antatt. I hvert fall i forhold til hjerte- og karproblemer. Det viser ny doktorgradsavhandling.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Om doktoranden

Tove Nystad er overlege ved barneavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og har de siste årene også vært stipendiat ved Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin.

Doktorgradsprosjektet hennes er gjort som en del av SAMINOR-prosjektet, en stor helseundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting, utført i 2003-2004 blant 16 968 menn og kvinner. Folkehelseinstituttet er en viktig samarbeidspartner i prosjektet.

Til SAMINOR hører flere forskere og doktorgradsprosjekter. Temaene kretser rundt helsesituasjonen til samer og nordmenn bosatt i samme geografiske områder.

At helse og sykdommer ikke slår ut likt for alle mennesker, er godt kjent. Det finnes kvinnesykdommer og mannesykdommer. Etnisitet kan også spille inn.

– Forekomsten av fedme er relativt høy i den samiske befolkningen i sammenlikning med norske kvinner og menn i samme områder, sier Tove Nystad.

Hun har studert hjerte- og karproblemer i den samiske befolkningen i sitt doktorgradsarbied ved Universitetet i Tromsø.

– Når det gjelder kolesterolnivået, var imidlertid forskjellene små, sier Nystad.

En del av undersøkelsen gikk også ut på å se etter kokekaffedrikkere og konsekvenser av kokekaffe. Tidligere har man antatt at det særlig har vært samer som har stått for kokekaffen.

Nystad fant imidlertid ingen slik sammenheng. Om noe, var det norske menn i de gjeldende geografiske områdene som utmerket seg gjennom økt kolesterol og kokekaffe.

Få og små forskjeller

Ifølge Nystad er at et av hennes viktigste funn at forskjellene er relativt få og små mellom samer og nordmenn når det gjelder helse. Når det er forskjeller, handler det gjerne heller om alder og livsform (reindrift) enn om etnisitet.

– For 30 år siden var det ganske sikkert større forskjeller mellom samer og nordmenn enn det er i dag. Ettersom samfunnet har forandret seg og forskjellene er mindre når det gjelder utdanning, økonomi og helsetjenester, er forskjellene i helsetilstand også blitt mindre, sier Nystad.

Dette er i tråd med en av avhandlingens sentrale konklusjoner, og er et av temaene Tove Nystad peker på som viktig i den videre forskningen.

Hun forklarer de minkende forskjellene på flere måter:

– Nordmenn og samer lever i tett relasjon og samhandling med hverandre. Og de endringene som kan spores i livsstil, har skjedd i størstedelen av distriktsbefolkningen i Nord-Norge, uavhengig av etnisitet.

– Den kanskje mest påfallende forskjellen, slik jeg ser det, er at det blant samer, særlig blant kvinner, er langt større misnøye med helsetjenestetilbudet enn blant nordmenn. Dette må forskes mer på, sier Nystad.

Samer og inuitter

Tove Nystad under disputasen ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Torjer Olsen)
Tove Nystad under disputasen ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Torjer Olsen)

Samtidig understreker hun hvordan en størrelse som etnisitet er en veldig lite målbar faktor som er vanskelig å tolke. Nystad gjorde også et sideblikk til Grønland og den inuittiske befolkningen der.

– Som urfolk har inuittene noen av de samme utfordringene som den samiske befolkningen i Nord-Skandinavia. Likevel er forskjellene når det gjelder helse ganske store mellom samer og inuitter.

– Inuittene har langt lavere forventet levealder, større helseproblemer og høyere alkoholforbruk, sier Nystad.

Powered by Labrador CMS