Av alle bjørnunger som fødes i Norge og Sverige, blir nesten halvparten drept som barn.

I nesten alle tilfellene er drapsmannen en hannbjørn som vil pare seg med mor. Kampen om å spre egne gener krever mange ofre i bjørnenes verden.

Det er rene «Big Brother» i bjørneskogene om dagen. Forskerne i Det skandinaviske bjørneprosjektet skal nå forsøke å forstå mer av bamsenes spennende, men svært så dramatiske sexliv.

I alt 36 voksne hann- og hunnbjørner er merket med GPS, og hvert tiende minutt sendes det beskjed til forskerne om hvor bjørnene er, hvem de møter, og ikke minst hvem de har sex med. Informasjon som forskerne kan fråtse i via SMS.

Kjønnskamp

Andreas Zedrosser er postdoktor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, og får prosjektet sitt finansiert av det norske og det østerrikske forskningsrådet. Målet hans er å finne ut mer om bjørnens strategier for å reprodusere seg selv.

– Det er en kamp mellom kjønnene som utspiller seg i skogen. For hannbjørnen dreier alt seg om å føre slekta videre. For binnen dreier alt seg om å beholde ungene, sier Zedrosser.

Mens han bruker drap som strategi, prøver hun å gå smidigere til verks: Hunnbjørnens svar er å opptre så promiskuøst som bare mulig i paringstiden.

– Gjennom å pare seg med flere hanner oppnår hunnbjørnen at nesten 30 prosent av alle kull med bamseunger har flere fedre. Hannbjørnen vil helst ikke drepe sine egne unger, derfor er farskapsforvirring en god strategi, forteller Zedrosser.

Samler luktprøver

En hannbjørn vil altså ikke drepe sine egne barn. Derfor vil en hunnbjørn som har barn med ham, være beskyttet i hans område. Men hvordan husker en hannbjørn hvilke binner han har paret seg med ett år tidligere?

Dette er ett av de spørsmålene bjørneforskerne ønsker å få svar på nå. Er det slik at han husker henne, og gjennom denne gjenkjennelsen kan vite hvem som er hans egne barn?

Eller kanskje kjenner han barna sine gjennom lukt? Forskerne har nå samlet inn luktprøver fra mange bjørner, men er fortsatt bare i startgropen med denne forskningen.

Det forskerne har oppdaget, er at bjørner er utstyrt med en kjertel ved siden av anus. Gjennom denne skiller de ut et sekret som mest sannsynlig brukes for å markere territorier.

Kjemiske analyser av sekretet kan fortelle oss hvordan dyrene kommuniserer.

Jakt gir muligheter

Store hannbjørner blir av og til drept gjennom jakt. Da ser de andre bamsene sitt snitt til å «overta» binnene deres. Men først må de kvitte seg med de andres avkom. Her er det slekta det gjelder, ikke arten.

– Når binna kommer ut av hiet med ungene i slutten av april eller begynnelsen av mai, vet hun at hun må være forsiktig med å bevege seg så mye rundt på kveldstid når hannene er mest aktive.

– Da gjemmer hun seg bort med ungene. Men er hun uheldig, finner hannbjørnen dem og dreper ungene. Så følger han etter henne for at hun skal bli drektig igjen. Det tar bare ett til to døgn. Da parer han seg med henne, forteller Zedrosser.

Stort bjørneprosjekt

Store rovdyr har sannsynligvis en populasjonsdynamikk som er vesentlig forskjellig fra de andre store pattedyrene våre.

At hanner dreper unger for å kunne pare seg med moren, er kjent blant løver og aper. Men Det skandinaviske bjørneprosjektet har for første gang funnet en slik atferd også hos ikke-sosiale dyr, det vil si dyr som ikke lever i familier eller grupper.

Prosjektet, som har pågått siden 1984, er verdens mest omfattende forskning på bjørner. Det er gjort i alt 1317 merkinger på 550 ulike individer.

Da prosjektet startet, hadde vi lite kunnskap om bjørnens økologi og atferd. Nå vet vi langt mer om hvordan den skandinaviske brunbjørnen vandrer, og hva den spiser. Etter hvert vet vi også mye om bjørnens atferd.

Ikke farlig - bare man går varlig

Kunnskapen om populasjonsdynamikken og om hvordan den påvirkes av jakt, er også betydelig. Forskerne har også et godt svar på det aller vanligste spørsmålet som blir stilt om bjørnen: Er den farlig for mennesker?

Forskernes svar er i all hovedsak nei. Den skandinaviske bjørnen er ikke farlig for mennesker, unntatt i noen spesielle situasjoner.

Denne konklusjonen baserer forskerne blant annet på et prosjekt hvor de studerte turgåere som møtte bjørn. Det skjer nemlig mye oftere enn enkelte liker å tenke på. For bjørnen merker oss – men vi turgåere merker sjelden bjørnen.

Selv om det er så lite som 50–100 meters avstand mellom bjørn og menneske, er det bare i ett av ti tilfeller at mennesket oppdager bjørnen, viser den skandinaviske forskningen.

At bjørnen oppdager deg, kan du være rimelig sikker på. Når bjørnen ser at du kommer, vil den i de aller fleste tilfeller legge seg ned og gjemme seg, eller den sniker seg ubemerket vekk. Det vet forskerne nå.

Hyppigere bjørnemøter

Kunnskap om bjørn er nyttig. Særlig i Sverige, hvor bjørnestammen har vokst kraftig de senere årene.

I fjor fikk noen møter mellom bjørn og mennesker dødelig utgang for sistnevnte. Selv om det er sjelden at noen blir skadet eller drept av bjørn, kan det altså skje.

Om du kommer over en hunnbjørn med små unger eller forstyrrer en bjørn når den spiser på noe veldig godt, kan den bli irritert. Også hunder kan irritere bjørner kraftig. Det er sannsynligvis forklaringen på at det nesten bare er jegere som har spesielt ubehagelige møter med bjørn.

I dag teller den skandinaviske bjørnestammen trolig minst 2600 dyr. Med så mange dyr vil møter mellom bjørn og mennesker bli stadig vanligere, iallfall i Sverige. Lange vandringer gjør det vanskelig å skille mellom norsk og svensk bjørn.

Men det er mulig å fastslå at minst 126 bjørner har holdt til eller vært på besøk i Norge i det siste.