Hunder utvikler kreft raskere enn mennesket på grunn av kortere levetid. Derfor kan kreft hos hund være en tidlig indikator også på miljøfaktorer som kan gi kreft hos mennesket.
Fv. Hans Gamlem og Knut Nordstoga. (Foto: Mari M. Press/Veterinærinstituttet)
Et forskningsprosjekt gjennomført ved Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole har undersøkt om hyppigheten av kreft hos hund kan sees i sammenheng med at hunder er utsatt for de samme miljømessige påvirkninger som mennesker.
Kanskje har forskningsprosjektet “Kreft hos hund” bidratt til økt innsikt også i kreftutvikling hos mennesket.
Flere problemstillinger har ligget bak det storstilte kartleggingsprosjektet og den populasjonsbaserte studien “Kreft hos hund fra 1990-1998”.
De fleste kreftformer skyldes en kombinasjon av arv og miljø. I prosjektet er det blitt påpekt en rekke faktorer som gjør forskning på hund interessant:
Hunden får de samme krefttyper som mennesket og risikoen for kreft er noe større. Hundens genetiske materiale er svært likt menneskets og de samme gener er involvert i kreftutvikling hos de to artene.
Hunden er delt inn i et stort antall raser som har stor forskjell i risiko for utvikling av spesifikke krefttyper. Raseoppdelingen gjør at det kan være lettere å identifisere risikogener for kreft i hund enn hos menneske.
Hunden utvikler kreft raskere enn mennesket på grunn av kortere levetid. Slik sett kan kreft hos hund være en tidlig indikator også på miljøfaktorer som kan gi kreft hos mennesket.
Hundekreftregister
For å kartlegge forekomsten av kreft og belyse forholdet mellom arv og miljø, ble det i 1990 opprettet et eget hundekreftregister.
Praktiserende veterinærer i fire fylker sendte inn prøver og fikk stilt diagnose gratis ved daværende Fellesavdeling for patologi ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole.
I løpet av prosjektperioden på 8 år ble det samlet inn og registrert 14 401 krefttilfeller hos 162 forskjellige raser samt blandingshunder i fylkene Oslo, Akershus, Troms og Finnmark.
Registeret er ett av meget få i verden, og data som ble registrert var rase, alder, kjønn, fôring og tidligere behandling med hormoner.
Sentrale funn
Kartleggingsprosjektet har med tydelighet vist at rase har betydning for hvor utsatt hunden er for å utvikle kreft og at enkelte raser er særlig disponerte for visse typer kreft.
Sammenligning med det humane kreftregisteret viste at hunder i større grad får brystkreft (jur), testikkel- og beinkreft enn mennesket.
Kreft i tarm, prostata og lunger rammer mennesker hyppigere, noe som blant annet henger sammen med menneskets bruk av tobakk.
Prosjektet har gitt mye verdifull informasjon om forholdet mellom arv og miljø i utviklingen av kreft hos hund, men har også betydning for forståelsen av kreftutvikling hos mennesket.
Annonse
Når det gjelder miljøfaktorer har en sammenligning av hunder som hadde fått behandling med hormonpreparater, vist en øket risiko for å få brystkreft.
Det viste seg også at hunder som fikk fjernet livmoren før kjønnsmodning hadde lavere risiko for å utvikle denne kreftformen.
Ny viten i den komparative kreftforskningen
I perioden 1993–1997 var fokuset i prosjektet særlig rettet mot klassifisering av kreftsvulster i blodkar (karkreft).
– Denne kreftformen har det vært forsket lite på tidligere og kunnskapen var lite systematisert, forteller forsker Hans Gamlem ved Veterinærinstituttet.
– Studien vi har gjort er den første klassifikasjonen av denne typen kreftsvulster etter et system basert på human inndeling.
– Karsvulster er en gruppe bløtdelssvulster som utgjør en komparativ interessant, men heterogen gruppe både hos hund og menneske, forklarer Gamlem videre.
Svulstdiagnostikken er basert på konvensjonell histopatologisk undersøkelse hvor det stilles særlige krav til diagnostisk presisjon.
Prosjektet viste tydelig at det var nødvendig å etablere og utvikle metoder som optimaliserer klassifiseringen av bløtdelssvulster hos hund for derigjennom å sikre registreringsdata av høy kvalitet.
– Høyt presisjonsnivå av klassifisering er en forutsetning for den komparative forskningen og for videre epidemiologisk undersøkelse og forskning.
- Metodene som er utviklet gjennom dette arbeidet, representerer derfor et gjennombrudd innen veterinærmedisinsk og komparativ kreftforskning, presiserer han.
Gullgruve for fortsatte studier
Annonse
Selv om selve kartleggingsprosjektet i sin opprinnelige form er avsluttet, har materialet i Hundekreftregisteret gitt grunnlag for flere nye forskningsprosjekter som kan gi økt kunnskap om enkelte svulstformer.
I et av disse prosjektene undersøkes beinkreft hos hund i samarbeid med Radiumhospitalet. Denne kreftformen representerer et felles interesseområde i skjæringspunktet mellom human og veterinær svulstlære og har gitt ny innsikt blant annet om strålebehandling.
Betydning av rase for disposisjon for enkelte svulsttyper har reist spesielle problemstillinger rundt genetikk og har eksempelvis gitt grunnlag for videre genetiske studier.
Et av disse prosjektene ser på arvelig nyre- og hudkreft hos schäferhund.
– Dette har skapt økt tverrfaglig samarbeid som har bidratt til å utvide og utvikle fagfeltet patologi, forklarer professor Knut Nordstoga ved Norges veterinærhøgskole.
