For første gang har forskere påvist at miljøgifter i uraffinert lakseolje kan føre til insulinresistens og øke risikoen for fedme, diabetes og hjerte-karsykdommer.
Når vi spiser fisk, får vi i oss miljøgifter, men samtidig også proteiner og vitaminer. Nå vil forskerne finne ut hvilken effekt dette har på helsa vår.
POP
POP er en samlebetegnelse på ulike kjemiske miljøgifter, som insektmidler, industrielle kjemikalier og visse biprodukter av forbrenning. Vi mennesker får i oss stoffene gjennom fettholdig mat som fisk, meieriprodukter og kjøtt. Miljøgiftene kan være vanskelige å bryte ned og skille ut, og vil dermed hope seg opp i kroppen.
Insulinresistens innebærer at kroppens organer reagerer dårligere på insulinet som skilles ut, enn det som er normalt. Bukspyttkjertelen vil da produsere mer insulin for å opprettholde et normalt blodsukkernivå.
De siste tiårene har forekomsten av metabolsk syndrom økt kraftig i hele verden. Syndromet øker risikoen for å utvikle såkalte livsstilssykdommer, og insulinresistens er en hovedårsak til syndromet.
Nylig publiserte tidsskriftet Environmental Health Perspectives resultater fra en internasjonal studie ledet av norske forskere som viser at persistente organiske miljøgifter (POP-er) kan føre til insulinresistens.
Det innebærer at kroppens organer reagerer dårligere på insulinet som skilles ut, enn det som er normalt.
– Det er første gang noen har kunnet påvise gjennom forsøk at slike miljøgifter er en årsak til insulinresistens og dermed også sykdommer som diabetes, fedme og fettlever, forteller Jerôme Ruzzin.
Han er forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning (NIFES), og studien hans er finansiert av Program for miljø, gener og helse.
Ble tykke og syke
Jerome Ruzzin. Foto: NIFES
Vi mennesker får i oss POP-er gjennom fettholdig mat som fisk, meieriprodukter og kjøtt.
Ruzzin og forskerkollegene har studert effekten av POP-er hos rotter som ble delt inn i tre grupper og foret med en fettrik diett i 28 dager.
I tillegg fikk de tre gruppene ulike oljer: én fikk maisolje som inneholder svært få mengder POP-er, en annen fikk raffinert lakseolje, hvor mesteparten av miljøgiftene er fjernet, mens en tredje fikk råolje fra laks.
Råolje har et relativt lavt innhold av slike miljøgifter, men på grunn av det store inntaket av olje i dietten ble den totale mengden POP-er dyrene fikk, ganske høy.
Ikke overraskende ble rottene i den første gruppen tykke og fikk blant annet diabetes på grunn av den fettrike dietten. Gruppen som gikk på den samme dietten, men hvor maisolje ble erstattet med raffinert lakseolje, var beskyttet mot insulinresistens.
– Det bekreftet noe vi visste fra før, at raffinert olje har en beskyttende effekt. I gruppen som fikk råolje i tillegg, ble derimot rottene enda sykere enn rottene som fikk maisolje.
– Andre forsøk vi gjennomførte, viste at den gode effekten av Omega 3 i råolje heller ikke reduserte miljøgiftenes negative virkning, forklarer Ruzzin.
Bort fra menyen?
For å teste funnene, ble fettceller fra mus eksponert for de samme typene POP-er som finnes i råolje fra laks, i laboratoriet.
Her fikk forskerne bekreftet det de så hos rottene: miljøgiftene hadde en negativ påvirkning på insulinfunksjonen i cellene.
– Hva dette betyr for oss mennesker, er det for tidlig å si noe om, ifølge Ruzzin.
Annonse
Mesteparten av oljene som er tilgjengelig på markedet, er raffinert og har altså en beskyttende effekt. Kjøtt fra laks vil inneholde miljøgifter i varierende grad, men betyr det at vi bør kutte ut laks fra menyen?
– Å spise fisk er ikke det samme som å innta fiskeolje. Man får i seg noen miljøgifter, men samtidig også proteiner og vitaminer. Spørsmålet er hva den samlede effekten blir; for eksempel kan fiskeproteiner vise seg å ha en positiv effekt på insulinresistens.
– Dette er et viktig spørsmål som vi vil prøve å finne svar på og som vi allerede har begynt å forske på, forteller Ruzzin.
