Etter å ha studert medielandskapet i 137 land, slår professor fast at Telenor er Norges beste bidrag for mer demokrati i verden.
NTNU
Anne SliperMidlingjournalist i Gemini.no
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Det er langt mer effektivt for demokrati i verden at for eksempel Telenor etablerer seg i land med diktatur, enn at bistandsminister Erik Solheim har gjentagende samtaler med diktatoren.
– Det siste tror jeg skaper svært få forandringer, sier Indra de Soysa, professor i statsvitenskap ved NTNU.
Samtidig som revolusjonsbølgen i Midt-Østen og Nord-Afrika fortsetter med uforminsket styrke, publiserer Soysa artikkelen ”The Blog vs. Big Brother” i tidsskriftet The International Journal of Human Rights. Konklusjonen er er klar:
I land med stor tilgang til mobil og internett er bruddene på menneskerettigheter langt færre enn i land hvor det er TV, radio og fasttelefoner som råder medielandskapet.
Hele 137 land er satt under lupen over en periode på 26 år, fra 1980 til 2006. Det er også tatt høyde for forhold som rikdom, oljeressurser, borgerkrig, etniske grupper og gjennomsnittlig inntekt i befolkningen.
Sannhetsvitner
– TV er spesielt dårlig for menneskerettigheter, fordi myndighetene kan fôre befolkningen med propaganda, mener Soysa.
– Internett og mobil har den motsatte effekten. De nye sosiale mediene er annerledes fordi folk har fått en egen fri kanal. I Egypt hadde ikke markedssjefen i Google klart å mobilisere så mange til demonstrasjoner uten sosiale medier.
– Myndighetene klarer ikke å overvåke hva folk leser på internett, og samfunnet blir mer gjennomsiktig, sier Soysa.
Hun viser til de mange sannhetsvitnene som sender bilder fra mobilen til store mediehus som BBC og CNN.
– Myndighetene kan ikke lenger kommer unna med overgrep mot befolkningen. I Burma kan myndighetene fortsatt skyte en mann i gata, og komme unna med det. Men det begynner å bli få slike land igjen.
– I Afrika sprer mobilen seg som et virus, og gjør at også afrikanerne blir knyttet til verden på en helt annen måte enn før. Verden blir flatere fordi folk kommuniserer horisontalt, sier Soysa.
Startet med Saddam Hussein
Soysa er leder for NTNUs globaliseringsprogram. Han mener at globalisering nesten har blitt et moteord, men at store globaliseringsperioder ikke er noe nytt i et historisk perspektiv.
– England har regjert verden; og det har vært store flyttestrømmer til USA, Latin-Amerika og Australia. Det som er nytt i dagens globaliseringsperiode, er informasjonsteknologien.
– Dette fører blant annet til at dagens unge mennesker er innbyggere i verden. De godtar ikke lenger at gamle menn skal diktere hvordan de skal leve.
– Jeg mener at starten på hele revolusjonsbølgen i Midt-Østen og Nord-Afrika startet med Saddam Husseins fall i Irak. Den menneskelige prisen var høy, med mange drepte. Men det var et viktig symbol som ga næring til folk i andre undertrykkende regimer om at det er mulig å bli kvitt en diktator.
– Jeg vil ikke si at George Bush skal få fredsprisen, men i ettertid var dette en svært viktig start på en forandring som nå ruller over Midt-Østen, sier Indra de Soysa.
