Urban fattigdom, byplanlegging, og tilgang på grunnleggende tjenester som vann og gode sanitære forhold, er bare noen av utfordringene som står i kø for Indias 1,2 milliarder innbyggere.

– Jeg ser likevel lyst på Indias framtid, sier Dinesh Mehta, tidligere leder for FNs bosettingsprogram UNHabitat, og nåværende professor emeritus ved Center for Environmental Planning and Technology University (CEPT) i India.

Bygrensene utvides

– Foreløpig befolkningsstatistikk for 2011 viser at urbaniseringen av India ikke foregår like raskt som antatt, sier Metha.

– 90 millioner indere flyttet til urbane strøk, men like mange, altså 90 millioner, flyttet til distriktene. Selv om mange lurer på om vi står overfor en kraftig urbanisering, er veksten i de største byene faktisk veldig lav og muligens på vei ned.

– Hele 60 prosent av veksten i Indias største urbane områder skyldes naturlig befolkningsøkning, mens kun 20 prosent skyldes tilflytting. De resterende 20 prosentene kan forklares med at bygrensene utvides. Når byene blir større, viskes bygrensene ut, og følgelig blir det vanskeligere å levere nødvendige tjenester som vei, vann og avløp, forklarer Mehta.

– Urbanisering er sterkt sammenknyttet med økonomisk vekst, og India må omfavne befolkningsveksten i byene fremfor å kjempe mot den, sier Mehta.

– Til tross for de store utfordringene, har livet i byene blitt bedre.

Middelklassen øker

Halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, men India blir rikere og rikere.

– For ti år siden tjente vi halvparten av hva vi gjør i dag, og vi forbruker nå mer enn noen gang av biler, klær, mat og vann, sier Mehta. Kravene til den økende middelklassen tærer på byenes infrastruktur, som ikke klarer å holde trutt med det økende forbruket.

Likevel, det er et stort fattigdomsproblem, og dette er spesielt tydelig i de store byene, som Mumbai, hvor de fattige utgjør 50 prosent av befolkningen, men bare opptar fem prosent av landområdet. Ettersom de bor på en så liten andel av byområdet er det svært lett for byplanleggere å overse de fattiges behov.

– Hvordan skal vi inkludere de fattige i planleggingsprosessen? spør Mehta.

Kostnadseffektive løsninger

– Når det gjelder å tilby grunnleggende tjenester, som tilgang på vann og gode sanitære forhold, har det vært både fremgang og tilbakeslag, sier Mehta.

For eksempel, i 2004 hadde 95 prosent av innbyggerne i indiske byer tilgang til grunnleggende vannforsyning, en suksess ifølge FNs tusenårsmål.

– Men antallet husholdninger som faktisk er tilkoblet vannsystemet har sunket fra 54 prosent i 1990 til 47 prosent i dag, sier Mehta.

Når det gjeldet sanitære tjenester, har 54 prosent av befolkningen tilgang til toaletter, mens 18 prosent av Indias befolkning fremdeles må gjøre fra seg i det fri.

– Det er umenneskelig og helt uakseptabelt. I internasjonal sammenheng står det verre til med oss enn en rekke afrikanske land.

Mehta forteller om tiltak for å løse disse utfordringene, blant annet et prosjekt som ledes av Mehtas universitet (CEPT) og støttes av Bill og Melinda Gates Foundation.

Prosjektet Performance Assessment System (PAS) har blitt iverksatt i de to vestlige statene Gujarat og Maharashtra, og skal hjelpe byplanleggerne med å måle, overvåke og forbedre tilgangen til vann- og avløpstjenester.

Prosjektet gir byer innblikk i hvordan andre byer håndterer problemene, og man kan slik finne kostnadseffektive løsninger på ens egne problemer. I byen Ahmedabad i Gujarat, undersøkte prosjektet hvem som hadde vanntilgang i 550 slumområder bestående av 325 000 husholdninger.

–Å vite hvor problemet ligger, er første steg mot å finne en løsning. Når man gir folk i slummen tilgang på vann og sanitære tjenester, vil de forbedre boforholdene selv, sier Mehta.

Dehli vokser

Med sine 16 millioner innbyggere er Dehli Indias nest største by, og den åttende største byen i verden. Mahashabdey, som jobber for plan- og bygningsmyndighetene i Dehli, ga eksempler på de konkrete utfordringene som byen står overfor, og tok tilskuerne med på en reise gjennom fire tiår med byplanlegging.

I den første byplanen fra 1962, ble det anslått at man måtte bygge hus og infrastruktur for en antatt befolkning på 5,3 millioner mennesker innen 1981, noe som tilsvarer en befolkningstetthet på 100 mennesker per hektar. I 1990 ble det anslått at innen 2001 ville byen ha en befolkning på 12,8 millioner, og 180-220 mennesker per hektar.

– Visjonen for byen var lav og tett bebyggelse, en utvidet bykjerne, og et mangfoldig transportsystem, sier Mahashabdey.

Den siste byplanen ble lagt fram i 2007, og man antar at 23 millioner mennesker vil bo i Dehli innen 2021, med en befolkningstetthet på 225-250 mennesker per hektar. Dette medfører at opptil 22 000 nye hektar må settes av til bosetting.

Men byplanleggerne forutså ikke alt, som den enorme økningen i antall personbiler, og det medfølgende trafikk- og parkeringskaoset. Antallet personbiler økte fra 3 millioner i 1998 til over 6 millioner i 2008. Dehli har i dag 85 biler per 1000 mennesker, en god del, tatt i betraktning at det på landsbasis er 8 biler per 1000 mennesker.

Befolkningsveksten vil også stille store krav til utbygging av alt fra vannforsyning til avfallshåndtering.

– Dehli, må doble eller tredoble kapasiteten for kommunale tjenester innen 2021, for å kunne dekke behovet til sine innbyggere, sier Mahashabdey.

Alle vil bli det nye Bangalore

I Bangalore har byplanleggingen vært mindre regulert enn i Dehli, noe som har vært både negativt og positivt for byen.

– Myndighetenes frie tøyler er mye av grunnen til at Bangalore i dag har en svært suksessrik IT-basert økonomi, sier Rolee Aranya, førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for byforming og planlegging.

IT-eventyret startet i 1984 da Texas Instruments bygde et forskningssenter for mikrobrikketeknologi. Kvalifisert arbeidskraft kom fra byens universitet, og i 1991 fulgte investeringer fra myndighetene etter, med utbygging av kommunikasjons-infrastruktur og en satellittstasjon.

Dette ble begynnelsen på Y2K-industrien, hvor det såkalte år 2000-problemet skapte en enorm etterspørsel etter dataprogrammerere.

Midlertidige skattefritak har siden tiltrukket verdensomspennende selskaper til Bangalore, men det har vært et skifte mot drift og support fremfor programmering.

– Selv om dette gir jobber, kan det også være starten på en nedtrapping av industrien, sier Aranya.

Likevel, Aranya er like optimistisk som Metha med tanke på hjemlandet sitt.

– Det mangler ikke på utfordringer, men det mangler ikke på nytenking heller.