Hvert år presenteres de siste utviklingstrekkene for næringsliv og bosetting i norske regioner.

Det overordnede bildet i Norge er sentralisering, altså at stadig flere bor og jobber i sentrum og færre i distriktene.

Endringer i innbyggertallene skyldes at folk flytter mot sentrum og at fødselsoverskuddet synker i periferikommuner.

Bildet er likevel sammensatt. Det finnes vekstkommuner også i periferi- og småsenterregioner, og alle landsdeler har kommuneregioner med klar vekst.

Norut Alta – Áltá har deltatt i prosjektet ”Sentraliseringens pris” på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Målet for departementet er å få inn tall og analyser de kan bruke når de skal forme distriktspolitikken framover.

Hovedtrekk

Analysen fra Norut Alta – Áltá peker på noen hovedtrekk i befolknings- og næringsutviklingen:

• Det har vært en langvarig og jevn befolkningsvekst i Norge
   
• Sysselsettingen har vokst mye i landet, men med store konjunktursvingninger underveis
   
• Den største befolkningsveksten har vært i hovedstadsområdet og i storbyregionene
   
• Perioder med høykonjunktur synes å føre til sterkere sentralisering enn lavkonjunkturperioder
   
• Innvandringen til landet har økt og bidratt både til sterkere befolkningsvekst i sentrum og redusert nedgang i mange distriktskommuner

Næringsstruktur

Det har vært store endringer i landets næringsstruktur. Primærnæringer og industri har vært i klar nedgang. Service- og KIFT-næringer (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) har vokst mye.

På grunn av ulikhet i næringsstruktur har denne endringen gitt svært forskjellige konsekvenser for næringsliv og arbeidsmarked i sentrum og periferikommuner, men også mellom landsdeler.

Alder

Sentraliseringen skyldes i utgangspunktet økt flytting til sentrale strøk. Over tid har det påvirket aldersstrukturen, og også ført til større fødselsoverskudd i mer sentrale kommuner.

Befolkningens kjønn og alder har endret seg ulikt i de forskjellige regionene. Størst forskjell er det i aldersgruppene 20-39 år og over 65 år.

De unge voksne er overrepresentert i sentrale regioner og pensjonistene i periferiregioner.

Landsdelene

- Hva med utviklingen i de enkelte landsdelene, seniorforsker Stig Karlstad?

- Det er betydelige forskjeller mellom landsdelene. På flere områder skiller Nord-Norge seg ut. Nesten alle landsdeler har hatt befolkningsvekst de siste 30 årene. Nord-Norge er unntaket.

- Der ble folketallet redusert med 1 prosent til sammen i samme periode, mens det i andre landsdeler økte med 13-32 prosent. De største byene i nord – Bodø, Tromsø og Alta – har likevel hatt en årlig befolkningsvekst på over 1 prosent pr år.

- Nord-Norge er også den eneste landsdelen med negativ nettoinnflytting de siste 20 årene. Østlandet og Agder/Rogaland har hatt størst nettoinnflytting.

Sentraliseringen har skjedd i alle landsdeler, men har særlig ført til en omfordeling av befolkningen fra distriktskommuner i Nord-Norge til sentrale kommuner i Sør-Norge, konkluderer Stig Karlstad.

Kommunestørrelse

Et klart flertall av folk bor i storbyregioner. Men et flertall av kommunene ligger utenfor storbyregionene.

Nord-Norge har størst andel folk bosatt i småkommuner. Østlandet og Agder/Rogaland har derimot størst andel folk i større kommuner.

Noen områder har hatt særlig ugunstig utvikling de siste 20-30 årene. Det er særlig små kommuner langs Finnmarkskysten som har mistet mer enn 1 prosent av befolkningen årlig, samt kommuneklynger nord i Nordland, Nord-Trøndelag og i Hedmark.

Mer informasjon:

Noruts analyse av sentraliseringstendensene er samlet i en ny forskningsrapport. Rapporten går nærmere inn på følgende tema:

Sysselsetting og næringsstruktur - endringer, befolkningsutvikling, sentrum - periferi, flyttemønster, alder og kjønn og sammenheng mellom befolkningsutvikling, næringsutvikling og konjunkturutvikling.

Hele forskningsrapporten fra Norut Alta – Áltá finner du her:
Sentraliseringstendensene i norske regioner – befolkning og næringsliv

Ytterligere forklaringer om årsaker til sentraliseringstendensene finnes i hovedrapporten ”Sentraliseringens pris”. Både næringsutvikling, servicetilbud, familietilknytning, avstander/transporttilbud og individuelle bostedspreferanser er faktorer som har betydning for bosettingsutviklingen.

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa mottok den samlede rapporten som oppsummerer resultatene fra utredningsprosjektet ”Sentraliseringens pris” i februar.

Prosjektet ble gjennomført i perioden 2007-2008 i et samarbeid mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Sweco Eurofutures, Transportøkonomisk institutt (TØI), Nordlandsforskning og Norut Alta – Áltá.